Klyvtveitvatnet
Klyvtveitvatnet er en innsjø i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den er 2,2 km lang og opptil 1 km bred. Arealet er på 0,94 km²[1] og det naturlige nedbørfeltet er 4,47 km².[2] Klyvtveitvatnet har utløp til Austgulfjorden gjennom Klyvtveitelva. Vatnet består av to separate basseng, med hovedbassenget i vest og et mindre basseng i øst. De to bassengene, som blir kalt henholdsvis Store og Vetle Klyvtveitvatnet, er knyttet sammen med et smalt og grunt sund.
| Klyvtveitvatnet | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune | Gulen | ||
| Areal | 0,94 km²[1] | ||
| Reguleringshøyde | 398,4–360 moh. [1] | ||
| Magasinvolum | 18,3 mill. m³[1] | ||
| Lengde | 2,2 km | ||
| Bredde | 1 km | ||
| Nedbørfelt | 4,47 km²[2] | ||
| Utløp | Klyvtveitelva | ||
| Posisjon | |||
 Klyvtveitvatnet 60°57′55″N 5°17′45″Ø | |||
Kraftutbygging rediger
Klyvtveitvatnet er regulert, og er hovedmagasin for Kløvtveit kraftverk, som utnytter fallet i Klyvtveitelva ned til Austgulfjorden til produksjon av elektrisk kraft. Høyeste regulerte vannstand er på 398,4 meter over havet, laveste regulerte vannstand er 360 moh, og magasinvolumet er 18,3 mill. m³.[1] Vann fra to innsjøer i nærliggende elver, Austgulstølvatnet i Steinsdalelva og Transdalsvatnet i Dalelva, er også overført til Klyvtveitvatnet, noe som mer enn fordobler vannføringen til kraftverket i forhold til Klyvtveitvatnets naturlige tilsig.
I de opprinnelige utbyggingsplanene var det forutsatt at Austgulstølvatnet skulle demmes opp for å lette overføringen til Klyvtveitvatnet, som ligger høyere enn Austgulstølvatnet. Dette ville ha satt deler av Austgulstølen under vann, og blant annet for å unngå dette fikk BKK i 2003 tillatelse til en planendring som medførte at vannstanden i Austgulstølvatnet kunne beholdes uendret. Denne planendringen har imidlertid også ført til at skadevirkningene rundt hovedmagasinet i Klyvtveitvatnet er blitt større, noe som igjen har medført reaksjoner fra grunneiene i området. Det er spesielt skadevirkningene ved Vetle Klyvtveitvatnet det har blitt reagert mot, ettersom disse ville vært unngått dersom et tidligere forslag fra Gulen kommune om en lang tunnel fra Austgulstølvatnet til Store Klyvtveitvatnet hadde blitt gjennomført, i stedet for de to kortere tunnelene via Vetle Klyvtveitvatnet som ble bygget.[3][4] BKK har som følge av reaksjonene besluttet å bruke 14 millioner kroner til å forsøke å føre Vetle Klyvtveitvatnet tilbake til naturlig nivå.[5]
Referanser rediger
- ^ a b c d e «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 10. juni 2015
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 10. juni 2015
- ^ «Større regulering enn vanleg», bt.no, 30. september 2007
- ^ «Fortvilar over brutal kraftutbygging», bt.no, 21. september 2007
- ^ «BKK vil ordna opp på Kløvtveit», nordhordland.no, 1. september 2008