Klostergata 8A (Moss)
Klostergata 8A er et hus i Klostergata i Moss. Bygningen var en slakterbolig, og tidligere en del av adressen Klostergata 8. Huset er vernet etter Plan- og bygningsloven[1] og ble trolig bygget rundt 1930-tallet. Dette bekreftes av den funksjonalistiske arkitekturen. På branntaksten fra 1942, viser det seg at i 1934 var det brann på eiendommen Klostergata nr. 8. På den nedbrente bygningens tomt ble det oppført et 4. etasjes betongbygg - dagens Klostergata 8A.[2]. Nabobygget (som delte adresse) har stått der siden 1850. Huset hadde samme adresse som Klostergata 8, før bygningene ble utskilt i 1960[3].
| Klostergata 8A (Moss) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Klostergata 8A | ||
| Land | Norge | ||
| Sted | Moss | ||
| Historiske fakta | |||
| Bygningsdata | |||
| Etasjer | 4 | ||
| Kart | |||
 Klostergata 8A 59°25′56″N 10°40′05″Ø | |||
Historie om Klostergata rediger
Klostergata var en del av riksvei 1 fra Oslo mot Svinesund fram til 1957[4]. På grunn av riksveien var gaten et viktig handelsområde for reisende og kjøpmenn, men før de fikk komme inn i gaten måtte de innom et konsumpsjonshus for å betale konsumpsjonsskatt. Konsumpsjonshuset ble beslaglagt i 1928 [5].
Etter 1882 skiftet gaten navn fra "Radet" til "Klostergaden". Noen år senere ble navnet på gaten fornorsket til "Klostergaten", og i 1907 fikk gaten modernisert navnet til "Klostergata"[6] [7]. På samme tid hadde industrialiseringen begynt å ta form i Norge[8]. Befolkningsveksten førte til en ressurskrise, som gjorde at folk flyttet fra gård til byen for å skaffe seg jobb. Dette kalles for urbanisering. Klasseskillene ble enda tydeligere, og en kunne lett se forskjellen mellom en fabrikkeier og industriarbeider. I tillegg dukket det opp flere håndverkere på grunn av handelspolitikken som Stortinget vedtok i 1850. Dette gjorde at hvem som helst kunne bli håndverker.[9] Behovet for håndverkere var stort, nettopp fordi arbeidsplassene trengte folk som kunne reparere maskiner i tillegg til at skadene etter brannen var store. Klostergaten ble kalt for en håndverksgate, fordi det bodde så mange håndverkere der. Noen av håndverkene i byen var blant annet slaktermester G.A Pedersen og Martinius Andresen. I tillegg var Cellulosen, Peterson et populært arbeidssted for cellulosearbeiderne i gaten[10].
Fram til bybrannen i 1881[11] var det et stort antall gårder i Klostergaten. Det var en bybrann i 1858 også, men den var ikke like destruktiv. En av konsekvensene av bybrannen var innføringen av murtvang[12], hvor folk ble tvunget til å bygge hus i mur dersom det skulle oppstå en brann igjen. De nye murhusene ble kalt "herskapshus" og var både effektive og eksklusive. Det var fortsatt akseptabelt å bygge trehus utenfor murtvangsområdet, men disse husene var ikke like effektive og eksklusive[13].
Byggestil rediger
Klostergata 8A er en funksjonalistisk bygning. Dette er en tydelig funkis-stil, den fremtredende terrakotta-fargen[14] er typisk for tiden, med et forenklet formspråk. Vinduene er horisontale med vindusbånd, og i tillegg har bygningen større funksjonelle vinduer på grunnetasjen. Funksjonen til disse vinduene kan ha vært vindusutstilte varer for salg. På denne tiden var funksjon hovedfokuset, og funkis-stilen er ment til å gjøre livet lettere for damer som husmor, ting skulle være lette og funksjonelle.
Utenfor murtvangsområdet var det lov å bygge enkle trehus, noe som Klostergata 8A bærer preg av.[15]
Beboere rediger
Siden Klostergata 8 og 8A delte adresse i mange år, er det ikke mulig å skille hvem som bodde i hvilken bygning. Det var mange som bodde på denne tomten. Begge husene på tomten hadde flere leiligheter[16], og derfor mange beboere samtidig. Den første eieren av huset var Martinius Andresen (f. 1840, Moss). Han var én av byens to slaktere, og senere også slaktermester. Ifølge Folketellingene i 1885 og 1910[17] eide Andresen huset i hvert fall mellom årene 1885 og 1910. Han solgte eiendommen videre til G.A. Pedersen i 1911 for kr. 14 000,-. Den nye eieren var også slakter, og drev en slakterforretning i Kongens gate 33A[18].
Da han døde i 1953, tok hans kone Johanne Pedersen over huset. Et skjøte fra 23. desember 1959 viser at enken solgte det videre til Gudrun Vadla som bodde i Skoggata 14 for 80 000,-[19].
Andre beboere i Klostergata 8:
Referanser rediger
- ^ Kulturminnesøk. «Kulturminnesøk». www.kulturminnesok.no. Besøkt 24. september 2019.
- ^ «Skanna materiale: SAO, Norges brannkasse, branntakster Moss, F/Fa/L0017: Branntakstprotokoll, 1942-1946 - Skanna arkiver - Arkivverket». media.digitalarkivet.no. Besøkt 23. september 2019.
- ^ Arkivverket, Østfold fylke, "Moss Grunnboksblad" (1935-1993)
- ^ «Riksvei 1». www.riksvei.no. Besøkt 24. september 2019.
- ^ https://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf
- ^ Vogt, Jørgen Herman (1946) Fra småbylivet i mos. s. 167–69.
- ^ Vogt, Jørgen Herman (1970). Moss som den var. s. 96–97.
- ^ Norgeshistorie.no, Om; Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO. «Norge blir et industriland - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no (norsk). Besøkt 24. september 2019.
- ^ Libæk, Stenersen, Sveen & Aastad, Ivar, Øivind, Asle & Svein A. (2008). «2». Historie Vg 3. Oslo: Cappelen. s. 53.
- ^ https://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf
- ^ https://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf
- ^ https://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf
- ^ https://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf
- ^ Oppdatert 17.01.2019, Skrevet av Christel Eline Wigen Grøndahl. «Finn fargene - Bygg og Bevar». www.byggogbevar.no (norsk). Arkivert fra originalen 24. september 2019. Besøkt 24. september 2019.
- ^ «Klostergata som en «håndsverksgate» i 1891.». www.mosshistorielag.no. Besøkt 23. september 2019.
- ^ «Skanna materiale: SAO, Norges brannkasse, branntakster Moss, F/Fa/L0016: Branntakstprotokoll, 1932-1942 - Skanna arkiver - Arkivverket». media.digitalarkivet.no. Besøkt 22. september 2019.
- ^ «001 Martinius Andresen - 01 - 0015 Klostergate 8 - 009 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 22. september 2019.
- ^ Ringdal, N.J. (1994). Moss bys historie (1880-1990). Otta: Engers boktrykkeri A/S. s. 104.
- ^ Arkivverket, Østfold fylke, "Moss Grunnboksblad (1935-1993)"
- ^ «010 Maren Andreasdatter - 0413 Klostergate 8 - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1885 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 24. september 2019.
- ^ «019 Bertran Julius Johansen - 0413 Klostergate 8 - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1885 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 24. september 2019.
- ^ «026 Josefine Amalie Hansdatter - 0413 Klostergate 8 - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1885 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 24. september 2019.
- ^ «002 Harald Andresen - 01 - 0015 Klostergate 8 - 009 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 24. september 2019.
- ^ «003 Caroline Olsen - 01 - 0015 Klostergate 8 - 009 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 24. september 2019.