Wikipedia

Klimaendringer i Norge

Innenfor klimaforskningen i Norge har det nasjonale satsingsområdet vært å framstille prognoser for klimautviklingen. Vesentlig arbeid ble gjort gjennom det koordinerte prosjektet RegClim på midten av 2000-tallet hvor det en tid hadde seks deltagende norske klimainstitutter og som ble finansiert gjennom Norges forskningsråds Forskningsprogram om endringer i klima og ozonlag under Området for miljø og utvikling.[1]

Økt ekstremvær er blant konsekvensene med mer nedbør på sør- og vestlandet.

Blant resultatene er scenarier som antyder økt temperatur i Norge, og avhengig av landsdel vil den årlige gjennomsnittstemperaturen stige med mellom 2,5 ℃ og 3,5 ℃, mest i innlandet og i nordlige delene av landet mens vintrene vil bli mildere. Nedbørsmengden vil øke avhengig av landsdel på mellom 5 og 20 prosent, og med størst økning langs kysten i sørvest og helt i nord. For hele Norge blir det årlig inntil fire flere døgn med sterkere vind enn 15 m/s, som er stiv til sterk kuling.[2]

En viktig side ved klimaendringene i Norge er økt ekstremvær. Ettersom ekstreme værforhold er sjeldent er både samfunn og natur dårlig forberedt på virkningene av ekstremvær. Kostnadene kan derfor bli store. Fra samfunnets side er klimatilpasning viktig ettersom sårbarhet for klimaendringer skyldes manglende tilpasning.[3]

Forsikringsutbetalinger kan være en indikasjon på utgiftene forårsaket av ekstreme værforhold. På 1980-tallet var forsikringsutbetalingene til sammen 127 milliarder for hele tiåret. Mellom 1990 og 1995 har flommer, stormer og orkaner ødelagt eiendom for nesten 1000 milliarder kroner, åtte ganger mer enn på hele 1980-tallet.[4]

Et annet koordinert forskningsprogram er NORKLIMA (Klimaendringer og konsekvenser for Norge) hvor forskningssenteret Cicero står sentralt og som strekker seg over ti år, 2004-2013. Det ser på direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn og som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak.[5]

I henhold til NORKLIMA vil klimaendringer få konsekvenser for enkeltarter av planter og dyr, og for hele økosystemer. Enkelte fiskearter som torsk og sild svarer på økte temperaturene ved å flytte til kaldere områder. Varmere vannmasser vil kunne resultere i introduksjon av sørlige fiskearter. Dagens fiskearter kan «få mindre føde i perioder og bestander av dagens arter kan bli redusert»[6] – med de økonomiske følger det kan få for fiskerisamfunn langs kysten. Enkelte arter som har Norge som sin sørlige grense vil søke nordover og høyere til fjells mens arter i Norge som lever på grensen for sin nordlige utbredelse vil kunne få utvidede områder både nordover og i høyden.[7]

De samlede økonomiske kostnadene vil trolig være små så lenge temperaturen ikke øker mer enn noen få grader. Det skyldes blant annet positive effekter som at lengre vekstsesong og høyere temperaturer gir økt produktivitet i jord- og skogbruket, at økt nedbør kan gi økte inntekter fra vannkraft, mens økte temperaturer vil redusere oppvarmingsbehovet. Negative virkninger for Norge vil være at økt hyppighet og intensitet av ekstremvær kan gi store skader fra blant annet flom og skred og vil gi konsekvenser for lokalsamfunn og eksisterende bosetningsmønster. Disse negative virkningene kan være med på å minske de positive effektene av global oppvarming i Norge.[8]

Det viktigste poenget når det gjelder virkninger av klimaendringer for Norge er likevel at Norge er en del av verden, og at det gir liten mening å se på virkningene i Norge isolert: Det som skjer i resten av verden berører oss økonomisk, politisk, sosialt og moralsk. Virkningene av klimaendringene vil bli store, og de kan bli svært dramatiske.[9][10]

Klimaendringer sin påvirkning på folkehelsen i Norge rediger

Mål nummer 3 av de 17 bærekraftsmålene. Dette er målet er direkte knyttet til helse.

Klimaendringer er en av de største truslene som kan påvirke flere aspekter av folkehelsen både direkte og indirekte.[11] Dette kan være alt fra smittsomme sykdommer og utviklingen av antibiotika resistens, til ikke smittsomme sykdommer som allergier, eller skade og død knyttet til ekstremvær.[11]

FN sine bærekraftsmål har flere mål som er indirekte, og ett direkte, som er knyttet til å blant annet bedre folkehelsen. Disse målene skal bedre folkehelsen gjennom å for eksempel bedre klima, samt jobbe mot å utrydde ulikhet og sult. Det målet som er knyttet direkte til folkehelsen er bærekraftsmål nummer 3 «God helse og livskvalitet».[12] For at dette målet skal være mulig å oppnå må det legges fokus på de andre målene også ettersom folkehelsen henger tett sammen med folks utdanning, arbeidsmuligheter, naturressurser og så videre.[12]

Eksempelvis kan klimaendringer føre til økning av temperaturer på kloden. En økning av temperaturene vil føre med seg konsekvenser som økning av ekstremvær. Dette kan være for eksempel hetebølger som vi så i Europa i sommer[13], eller ekstremnedbør som «Hans».[14] Dette kan påvirke folkehelsen med noe så drastisk som død, som en konsekvens av eksempelvis varmen fra en hetebølge. Eller gjennom at eksempelvis regn ødelegger avlinger, som kan gi dårligere matforsyning ett år som kan påvirke vår helse dersom vi for eksempel har mindre tilgang til grønnsaker.[15]

Grafen på bilde under viser en oversikt over hvordan været i Oslo har utviklet seg fra 1838 frem til 2020. Hver strek representerer gjennomsnittstemperaturen for ett år. Det er sagt at fra ca. år 1971 og utover 2000 tallet er skiftet fra blå som hoved, til rød farge på strekene. Grafen viser til hvordan temperaturene i Norge øker.[16]

Dette er et annet eksempel på hvordan klimaendringene i Norge kan påvirke folkehelsen. Det er grunnet at temperaturene stiger, som fører til at isbreer i fjellområder smelter. Når de smelter vil det øke karbonutslippet fra permafrosten. Vi vet ikke hvor mye utslippene vil øke da dette er noe vi ikke vil få svar på før utslippene faktisk har begynt å øke. Dette kan eksempelvis påvirke lungene våre som igjen da kan ha en direkte innvirkning på folkehelsen.[15]

Referanser rediger

  1. ^ om RegClim Fase III (2003–2006)[død lenke]
  2. ^ «Norges klima om 100 år. Usikkerheter og risiko» Arkivert 24. februar 2017 hos Wayback Machine. (PDF), RegClim, september 2005.
  3. ^ «Norges klima om 100 år. Usikkerheter og risiko», RegClim september 2005.
  4. ^ Intervju med Øystein Hov Arkivert 21. august 2011 hos Wayback Machine., NILU 12. desember 2000
  5. ^ Om programmet, NORKLIMA Arkivert 1. mars 2017 hos Wayback Machine., oppdatert: 5. juli 2010
  6. ^ Forskning.no: Klimaendringer rammer norsk natur Arkivert 2007-11-06, hos Wayback Machine., 3. februar 2007
  7. ^ Konsekvenser av klimaendringer Arkivert 4. juli 2016 hos Wayback Machine., Cicero, oppdatert 21. januar 2010
  8. ^ : Virkninger av klimaendringer i Norge Arkivert 1. mars 2017 hos Wayback Machine., CICERO Repport 2001, side 19
  9. ^ Virkninger av klimaendringer i Norge Arkivert 1. mars 2017 hos Wayback Machine.
  10. ^ «Klimaendringer forandrer Norge» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. mars 2016. Besøkt 28. februar 2017. 
  11. ^ a b «Klimaendringer og helse». Folkehelseinstituttet (norsk). 20. august 2014. Besøkt 13. september 2023. 
  12. ^ a b «FNs bærekraftsmål». www.fn.no (norsk). 21. juni 2023. Besøkt 13. september 2023. 
  13. ^ NRK (25. juli 2019). «Hetebølge og varmerekorder». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  14. ^ NRK (6. august 2023). «Ekstremværet «Hans»». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  15. ^ a b Lee, Hanna; Christiansen, Casper Tai (15. januar 2018). «Nå tiner permafrosten». energiogklima.no (norsk). Besøkt 13. september 2023. 
  16. ^ Reading, Ed Hawkins, University of (1. juli 2021). «English: This bar chart is a visual representation of the change in temperature in the past 100+ years. Each stripe represents the temperature averaged over a year. The average temperature in 1971–2000 is set as the boundary between blue and red colors, and the color scale varies from ±2.6 standard deviations of the annual average temperatures between the years mentioned in the file name. Data source: Bolin Centre. For more information visit https://showyourstripes.info/faq». Besøkt 14. september 2023.  Ekstern lenke i |title= (hjelp)

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Klimaendringer_i_Norge&oldid=24076324»