En klessnor er en oppspent snor eller et tau, ment for å henge opp vått, nyvasket tøy til tørk. Vasken festes vanligvis på klessnora med klesklyper. Klessnorer benyttes både utendørs og innendørs. Plasseringen av klessnorene kan variere mye, avhengig av boforhold og muligheter.

Klessnorer og tøy til tørk preget mange bygårder så sent som på 1960-tallet. Her fra Oslo.

I landlige omgivelser vil snorene ofte være plassert på egne tørkestativ, gjerne oppsatt på et luftig, solrikt, men mindre framtredende sted utenfor huset.

I mer urbane strøk fins det noen steder egne tørkestativer og klessnorer i borettslag eller sameier. Tidligere var det også vanlig med klessnorer fast oppspent i mange gårdsrom, fra hus til hus og i alle etasjer. I mange bakgårdsmiljøer ble himmelhvelvingen preget av innbyggernes senge- og undertøy. Da var klessnorene festet med trinser, slik at husmoren for eksempel kunne stå i et vindu i toppetasjen og trekke hele snora til seg og hekte på eller huke av ett og ett plagg.

I bygårder var det også vanlig med fellesarealer innendørs, i form av klesloft eller tørkeloft med plass til klessnorer.

Tidligere var man nesten alltid avhengig av å lufttørke vasken etter at den var vridd opp for hånd eller kjørt gjennom vrimaskin. Etter hvert som sentrifuger, tørkeskap og tørketromler har blitt vanlige har mang en tørkesnor blitt plukket ned, og mangt et tørkeloft blitt frigjort og ombygd til boligformål.

Se også rediger