Kirsten Brunvoll
Kirsten Olava Brunvoll, opprinnelig Kirsten Olava Sørsdal, (født 24. desember 1895, død 5. april 1976)[2] var en norsk dramatiker, forfatter og motstandskvinne under andre verdenskrig.
| Kirsten Brunvoll | |||
|---|---|---|---|
| Født | Kirsten Olava Slørsdal 24. des. 1895  Lier | ||
| Død | 5. apr. 1976[1] (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Jonas Brunvoll | ||
| Barn | Gunnar Brunvoll Jonas Brunvoll | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Familie rediger
Hennes foreldre var Jørgen og Anne Sørsdal, fra Lier i Buskerud. Hun var gift med Jonas Brunvoll og mor til Gunnar Brunvoll og Jonas Brunvoll.[3]
Andre verdenskrig rediger
Da de tyske okkupasjonsstyrkene hadde tatt makten i Norge klarte Kirsten og Jonas Brunvolls sønn Gunnar å flykte fra landet. Frem til 1944 arbeidet han ved Den norske legasjonens flyktningekontor i Stockholm. Deretter klarte han å komme seg til Canada og utdannet seg til krigsflyger i den norske treningsleiren Little Norway.
Den første arrestasjonen rediger
Kirsten Brunvoll, mannen Jonas og sønnen Jonas ble arrestert den 28. oktober 1941 av norsk politi, mens 17 år gamle Gunnar kom seg unna.[4] Den andre sønnen og Kirstens ektemann ble begge deportert og satt i konsentrasjonsleir til de ble frigitt våren 1945.
Kirsten Brunvoll satt i kvinnefengselet i Åkebergveien en tid, med brevforbud, besøksforbud og forbud mot å søke juridisk bistand.
Deportasjonen til tyske konsentrasjonsleire rediger
Hun ble arrestert på nytt og internert på Grini, og deretter deportert til Hamburg 16. februar 1943 med skipet «Lappland».[5] Lisa Segal og hennes mor Fanny var på samme båt. I Hamburg ble de plassert i Hüttenfengselet. Mens de var der, ble Hamburg bombet av allierte fly flere ganger. Fra fengselet i Hamburg ble Brunvoll sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück, og senere videre til Majdanek-leiren ved Lublin. Mot slutten av krigen ble hun evakuertt fra Majdanek til Auschwitz og tilbake til Ravensbrück. Fra Ravensbrück ble hun hentet av Bernadottes hvite busser.[5][6]
Etter krigen rediger
Kirsten Brunvoll skildret opplevelsene i de tyske konsentrasjonsleirene i boken Veien til Auschwitz, som kom ut første gang i 1947. Hun var en av tre norske kvinner i Majdanek.[7] Under Auschwitzrettssakene i Warszawa vitnet hun sammen med Kai Feinberg.[8]
Etter krigen fortsatt hun sitt virke som dramatiker og forfatter.
Bibliografi rediger
Dramatikk rediger
- 1932: Brunvoll, Kirsten: Forviklinger : lystspill i to akter, Aschehoug forlag[9]
- 1934: Brunvoll, Kirsten Tre ulykkelige : skuespill i 2 akter, Aschehoug forlag[10]
- 1936: Brunvoll, Kirsten: Kamerater : seks sketcher for Framlagene og andre barnelag, Tiden Norsk Forlag/Arbeiderteatret[11]
- 1938: Brunvoll, Kirsten: Har De sett min sønn : skuespill i 3 akter, Tiden Norsk Forlag[12]
- 1938: Brunvoll, Kirsten: Sjømenn går ombord : lystspill i 6 avd, Aschehoug forlag[13]
- 1939: Brunvoll, Kirsten: Enebarn : skuespill i 2 akter, Aschehoug forlag[14]
- 1948: Brunvoll, Kirsten: Det spøker : lystspill i 1 akt, Aschehoug forlag[15]
- 1948: Brunvoll, Kirsten: På venteværelset : komedie i 2 akter, Aschehoug forlag[16]
Om opplevelsene under krigen rediger
- 1945: Brunvoll, Kirsten: Helvedet Auschwitz, forord i den norske oversettelsen av Tyve måneder i Auschwitz av polske Pelagia Lewinska[17]
- 1947: Brunvoll, Kirsten: Veien til Auschwitz. Oslo: Aschehoug,. 2. opplag 1993 ISBN 8203172369[18]
Referanser rediger
- ^ Dagsavisen, side(r) 11, type referanse dødsannonse, utgitt 6. april 1976[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dåp Kirsten Olava, digitalarkivet, lest 28. november 2015.
- ^ «Gunnar Brunvoll – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 28. november 2015.
- ^ Brunvoll s. 13
- ^ a b Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.
- ^ Brunvoll, Kirsten: Veien til Auschwitz. Oslo: Aschehoug, 1947.
- ^ Dagbladet, 21. april 2012, s. 25.
- ^ «Forfatterprofil: Kirsten Brunvoll (Arkivert kopi)». Aschehoug forlag. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 28. november 2015. «Kirsten Brunvoll (1895-1976) var en av de få som overlevde fangenskap i tyske konsentrasjonsleire. Etter frigjøringen i 1945 vendte hun tilbake til Norge, der hun ble gjenforent med sin familie. Hun var i påfølgende år aktiv i arbeiderbevegelsen og avholdsbevegelsen, og hun arbeidet som varamann på Stortinget (1946-1953). Under Auschwitz-prosessen i Warszawa (1947) var hun til stede som vitne og representant fra Norge sammen med Kai Feinberg.»
- ^ Brunvoll, Kirsten (1932). Forviklinger. Oslo: Aschehoug.
- ^ Brunvoll, Kirsten (1934). Tre ulykkelige. Oslo: Tiden.
- ^ Brunvoll, Kirsten (1935). Kamerater. Oslo: Tiden.
- ^ Brunvoll, Kirsten (1938). Har De sett min sønn. Oslo: Tiden.
- ^ Brunvoll, Kirsten (1938). Sjømenn går ombord. Oslo: Aschehoug.
- ^ Brunvoll, Kirsten (1939). Enebarn. Oslo: Aschehoug.
- ^ Brunvoll, Kirsten (1948). Det spøker. Oslo: Aschehoug.
- ^ Brunvoll, Kirsten (1948). På venteværelset. Oslo: Aschehoug.
- ^ Lewinska, Pelagia (1945). Tyve måneder i Auschwitz. Bladkompaniet.
- ^ Brunvoll, Kirsten (1947). Veien til Auschwitz. Aschehoug.
Eksterne lenker rediger
- (no) Kirsten Brunvoll hos Stortinget