Kirkevalg
Kirkevalg er et valg innen et kirkesamfunn, fortrinnsvis et valg der medlemmene velger representanter til kirkens styrende organer. I Norge har valget av representanter til Eidsvoll i 1814, som ble avholdt i kirkene, vært kalt et kirkevalg.[1] I Danmark har begrepet "kirkevalg" også vært brukt om muligheten til å velge kirke for kirkelige handlinger, ikke ulikt fritt sykehusvalg i Norge.[2]
Kirkevalg kan ha egne geistlige representanter som velges med andre ordninger enn lekfolket. Church of England har en stor andel geistlige på sin "general synod", og velger de leke ved STV. Den katolske kirke velger pave i en form for kirkevalg der kun kardinalene har stemmerett.
Kirkevalg i Norge rediger
Kirkevalget i Norge er et valg som blir avholdt i den norske kirke for å bestemme hvem som skal styre kirken på lokalt og nasjonalt nivå. Representanter til menighetsråd og bispedømmeråd velges ved listevalg med åpne lister.
Etter Kirkeforliket i 2008 ble valg av representanter til bispedømmeråd og kirkemøtet endret fra å være indirekte via menighetsrådene til å gjøres ved direkte valg. Kirkevalget i 2009 ble avholdt samtidig med stortingsvalget og var det første kirkevalget med direkte valg av medlemmer til disse organene. Valgordningen som ble brukt var preferansevalg av typen single transferable vote. Valget ble grundig evaluert [3] og kritisert for skuffende oppslutning, særlig blant de mellom 15 og 18 år, for vanskelig valgform og for at den alfabetiske rekkefølgen på kandidatene viste seg å gi utslag.
I 2011 ble kirkevalget avholdt samtidig med kommunestyrevalget og fylkestingsvalget. Da ble det valgt representanter til bispedømmet og menighetene i den Den norske kirke for perioden 1. januar 2012 til 31. desember 2015. Dette valget fant sted 11. og 12. september, to år etter det siste kirkevalget som ble avholdt 13. og 14. september 2009. Det er over 3 millioner medlemmer i den norske kirke, og 13,4% av disse valgte å stemme ved kirkevalget i 2011. Oppslutningen ved kirkevalget i 1997 var på 3,0%, i 2005 var den på 4,3%, mens oppslutningen i 2009 var på 13,1%.[4]. Likevel svarte dette ikke til forventningene noen hadde, og Anne Tingelstad Wøien sa i Stortinget at: «Det har vært bred enighet om at oppslutninga om det kirkelige demokratiet har vært for dårlig» [5] Tross den svake fremgangen siden forrige kirkevalg i 2009 ble valgordningen med preferansevalg vraket.
Før kirkevalget i Norge 2015 ble valgordningen for kandidater til bispedømmeråd og kirkemøtet endret til listevalg. I tillegg ble reglene for kumulering og strykning endret. Det første "kirkepartiet", Åpen folkekirke, ble startet opp, og nettverket Levende folkekirke ble organisert som en reaksjon på det.
- Utvikling av representanter og valgkretser ved kirkevalg
| Valg | Bispedømmeråd | Medlemmer | Menighetsråd | Medlemmer | Kilde(r) |
|---|---|---|---|---|---|
| 2009 | 11 | 115 | 1270 | 7585 | [6][7] |
| 2011 | 11 | ||||
| 2015 | 11 | 116 | 1258 | 8500 | [8] |
Kirkevalg i Sverige rediger
Svenska kyrkan har "kyrkoval" hvert 4 år. I Sverige stiller flere politiske partier lister ved kirkevalget.
Utdypende artikkel: Kirkevalget i Sverige 2009
Referanser rediger
- ^ http://www.minstemme.no/oppgaver/kirkevalgene_1814
- ^ Politikere siger nej til frit kirkevalg(Besøkt 06.05.15)
- ^ Når alle stemmer teller… Evaluering av demokratireformen i Den norske kirke: Kirkevalget 2009 Arkivert 13. april 2015 hos Wayback Machine.
- ^ Fakta om kirkevalget
- ^ https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2011-2012/120521/1/
- ^ «Bispedømmerådsvalget» (norsk). gammel.kirken.no. Besøkt 4. desember 2014.
- ^ «Soknerådsvalet» (norsk). gammel.kirke.no. Besøkt 4. desember 2014.
- ^ «Fakta om kirkevalget» (norsk). kirken.no. 21. mai 2014. Besøkt 4. desember 2014.