Kirill Kondrasjin

Kirill Petrovich Kondrasjin (russisk: Кири́лл Петро́вич Кондра́шин, Kirill Petrovič Kondrašin; født 6. mars 1914, død 7. mars 1981) var en russisk dirigent.

Kirill Petrovich Kondrashin
Født		6. mars 1914 Moskva, Russland
Død		7. mars 1981 (67 år) Amsterdam, Nederland
Beskjeftigelse		Dirigent
Utdannet ved		Konservatoriet i Moskva
Ektefelle		Nolda Broekstra
Parti		Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet		Russisk
Gravlagt		Westerveld
Språk		Russisk
Utmerkelser		Stalinprisen Folkets kunstner i Sovjetunionen Arbeidets røde fanes orden Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Kirill Kondrasjin på Commons

Historie

Kirill Kondrasjin ble født 6. mars 1914, i Moskva. Han var sønn av to strykere. Som liten var han en svært flittig øver, og han begynte å spille piano som 6-åring. Som 14-åring begynte han å dirigere, og han studerte musikkteori ved the Musical Teknikum i Moskva med Nikolay Zhilyayev. Han hadde en sterk påvirkning på Kondrasjin. Senere studerte han dirigering fra 1932 til 1936 ved konservatoriet i Moskva. Her var han elev av Boris Khaikin, som på denne tiden bare var tre år eldre en han selv.

Han hadde allerede debutert som dirigent i 1931 ved Moskvas Barneteater, og jobbet som assistent-dirigent ved Staniskavsky og Nemirovich-Danchenko akademiske musikkteater i Moskva. Her debuterte han med den franske operetten, Les Cloches de Corneville av Planquette. Når Khaikin ble utnevnt til sjefsdirigent ved Maly Teateret i Leningrad, fulgte Kondrasjin med han, og dirigerte der fra 1937 til 1941 (eller 1936 til 1943, eller 1938 til 1942). Repertoaret hans var omfangsrikt, og inkluderte Puccinis La fanciulla del West og samtidig verk som Pompadour av Pashchenko. Han fikk tildelt et diplom i 1938 ved unionens første dirigent konkurranse for hans evner og teknikk.

Under beleiringen av Leningrad ble han sammen med andre artister som ble ansett som viktige, evakuert. I 1943 flyttet Kondrasjin så til Bolshoi Teateret i Moskva som et medlem av dirigentstaben. Han forble der til 1956. Under denne perioden dirigerte han sammen med dirigenter som Samosud og Golovanov. I denne tiden bygget han også opp sitt navn som orkesterdirigent. Han har senere satt opp flere produksjoner og dirigert flere av Sovjetunionens ledende orkestre innen russisk musikk fra det 20. og det 19. århundret. Hans framførelse av Dmitrij Sjostakovitsj sin Symfoni nr. 1 tiltrakk seg mye oppmerksomhet. Han ble tildelt Stalinprisen i 1948 og 1949.

Etter å ha forlatt Bolsjojteateret, fokuserte Kondrasjin på dirigering av orkestre. Her arbeidet han med ledende musikere, som Gilels, Kogan, David Ojstrakh, Richter og Rostropovitsj. Denne delen av karrieren fikk en betydelig fremgang da han akkompagnerte vinneren av den Internasjonale Tchaikovsky-konkurransen i 1958, pianisten Van Cliburn, både i Sovjetunionen og USA. Dette resulterte i innspillinger som var med på å etablere hans internasjonale renommé. Han ble utnevnt til sjefsdirigent i Moskva Filharmoniske Orkester i 1960, og ble her til 1975. Han erfaring med opera hadde gitt han et godt grunnlag for å gjennomføre gode fremførelser og samtidig klare å få frem fargefulle og dramatiske trekk i orkesteret. I 1960 sluttet han å bruke taktstokk, og satt sin lit til gestikulasjon, fingerbevegelser og øyekontakt med musikerne. Han utvidet repertoaret til å inkludere symfonier av Mahler, samt en mengde nye verk av ledende sovjetiske komponister som Khatsjaturjan, Shchedrin, Sjostakovisj og Sviridov. Som anerkjennelse fikk Kondrasjin Sovjetunionens høyeste utmerkelse for kunstnere, Folkets Artist av Sovjetunionen. Etter han sluttet som sjefsdirigent i Moskva Filharmoniske Orkester underviste han på konservatoriet i Moskva og dirigerte utenlands. Han døde uforventet av et hjerteinfarkt, 7. mars 1981.

Asyl i Nederland

Mens Kondrasjin arbeidet som dirigent i 1978, søkte han og fikk innvilget politisk asyl. Dette fikk han på det grunnlaget at han mente Sovjetunionen innskrenket hans kunstneriske frihet. Han ble raskt etterpå utnevnt til gjestedirigent for Consertgebouw-orkesteret i Amsterdam.

Diskografi

Kondrasjins diskografi er stor og deles som regel inn i tre segmenter: den første består av mange innspillinger som ble spilt inn mens han arbeidet som sjefsdirigent i Moskva Filharmoniske Orkester. Den andre består av opptak tatt opp med orkesteret, både for den sovjetiske opptaksorganisasjonen Melodya, og utenlandske selskaper. Den tredje og siste består av opptak som ble gjort mot slutten av hans liv og internasjonale karriere.

I den første kategorien er opptakene med Emil Gilels (Prokofievs 3. pianokonsert), David Oistrakh (Brahms' fiolinkonsert) og Svjatoslav Richter (Prokofievs 1. pianokonsert; Saint-Saëns 5. pianokonsert) spesielt merkbare, sammen med de han gjorde med Van Cliburn (Tchaikovskys 1. pianokonsert; Rachmaninovs 3. pianokonsert). Han spilte også inn opptak av Glinkas opera Ruslan og Ludmila med besetningen fra Bolsjojteateret. Mot slutten av denne fasen spilte han inn to innspillinger av Liszt sine pianokonserter med Svjatoslav Richter i London.

I den andre kategorien er innspillingene hans av Mahler og Sjostakovitsj symfonier de mest kjente.

I den tredje kategorien finner man mange radioinnspillinger, spesielt med Consertgebouw-orkesteret i Amsterdam. Av disse finner man Scriabins 3. symfoni, Hindemith sine konserter for cello og klarinett, og reklameinnspillinger av Rimskij-Korsakovs Scheherazade, Bordins 2. symfoni og Dvořáks 9. symfoni (spilt inn med Wiener Philharmoniker).

Eksterne lenker

• (en) Kirill Kondrashin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Kirill Kondrasjin på Internet Movie Database
• (en) Kirill Kondrasjin på Discogs
• (en) Kirill Kondrasjin på MusicBrainz
• (en) Kirill Kondrasjin på Spotify
• (en) Kirill Kondrasjin på AllMusic