Kippers (på engelsk kipper) er sild som er rensa, salta, tørka og lettrøykt. Silda blir vanligvis tilberedt ved flekking, det vil si at den blir splitta opp fra ryggen så buken blir sammenhengende.[1] En kløyvd, rensa fisk blir lettsalta og kaldrøykt i kort tid.[2] En del kippers blir nedlagt hermetisk.[1] Da blir hode, hale, ryggbein og finner fjerna, og silda delt i to fileter.[2] Hermetisk kippers blir varmrøykt.[3][4]

Kippers er rensa, salta, tørka og røykt sild. Her er silda flekt, det vil si skåret opp langs ryggbeinet og kløyvd på langs så buken blir beholdt hel.

Ved kaldrøyking blir fisken salta mer enn ved varmrøyking. Røyking har en viss konserverende virkning, men røykt mat må lagres tørt og luftig, eller helst nedkjølt. Fiskehermetikk som kippers, sardiner og makrell i olje har imidlertid nærmest ubegrensa holbarhetstid.[5]

Kippers er særlig vanlig i Storbritannia der fisken har vært et produkt siden 1843[6] og ofte inngår i tradisjonell engelsk frokost. Fisken kan serveres med eller uten hode. På bildet er tilbehøret stekt egg og brødskiver med smør.

Kippers er opprinnelig en britisk rett som er spesielt vanlig på øya Man.[1] Kippers ble et produkt i 1843.[6] På mange hoteller og serveringssteder i Storbritannia inngår fisken som del av tradisjonell engelsk frokost. Både kippers og sildsardiner brukes i Norge tradisjonelt til pålegg,[2] men kan også serveres i salat, som tapas eller på andre måter.[7][4] Norske kippers er lagd av brisling fra Nordsjøen eller norske fjorder.[7]

Red herring er et gammelt engelsk produkt av urensa, svært sterkt salta, tørka og røykt sild som ble mørkebrun og eksportert til tropiske områder.[8]

Selve ordet er en flertallsform av det engelske kipper. Det stammer fra det gammelengelske cypera som betød «hannlaks».[9]

Se også rediger

 
Amerikansk annonse fra 1920 for hermetiske kippers.
  • Bøkling, salta, varmrøykt småsild i norsk mattradisjon
  • Lubbesild, sild som er tredd sammen parvis og siden røykt og vindtørka

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger