Kinin

kjemisk forbindelse

Kinin (av eng. quinine) er et legemiddel fremstilt av kinabark (Cinchonae cortex), bark fra kinatre (Cinchonae pubescens), og var tidligere det mest brukte middelet mot tropesykdommen malaria. I Europa gikk kinabark under beskrivelsen peruansk bark1700-tallet, der den nederlandske legen Gerardi van Swieten (1700–1772) refererte til bruk av den i sitt seks binds legeverk publisert i 1745.[1] Van Swieten er siden kjent som den som først beskrev et tilfelle av episodisk klasehodepine.[2][3]

Kinin
{{{navn}}}
Systematisk (IUPAC) navn
(2-etenyl-4-azabicyclo[2.2.2]oct-5-yl)- (6-metoksykinolin-4-yl)-metanol
Identifikatorer
CAS-nummer130-95-0
ATC-nummerM09AA01
PubChem3034034
DrugBank00468
ChemSpider84989
Kjemiske data
FormelC₂₀H₂₄N₂O₂
Molmasse324,184 g/mol
SMILESCOC1=CC2=C(C=CN=C2C=C1)C(C3CC4CCN3CC4C=C)O
Farmakokinetiske data
MetabolismeHepatisk (for det meste CYP3A4 og CYP2C19-mediert)
Halveringstidca. 18 timer
UtskillingRenalsk (20%)
Terapeutiske data
KlassifiseringKinolin alkaloid

Kinin finnes blant annet i tonic og blir derfor mye brukt i cocktailen gin og tonic. Denne drinken skal ha blitt oppfunnet nettopp på grunn av kininet. Britiske embetsmenn i India trengte å få i seg kinin og ble derfor oppfordret til å drikke Tonic Water. Men ettersom den tidlige versjonen av Tonic Water ikke smakte spesielt godt – det var mer medisin enn leskedrikk – fant de ut at det gikk langt bedre å få det i seg dersom de blandet det med gin.

Kinin har blitt brukt til å blande ut narkotiske stoffer i pulverform, som for eksempel heroin og kokain, for økt fortjeneste.[4]

En ferdig blandet gin og tonic med is. Tonic water inneholder kinin.

ReferanserRediger

  1. ^ van Swieten G. Commentaria in Hermanni Boerhaave Aphorismos de cognoscendis et curandis morbis. Lugduni Batavorum (Leiden): apud Johannem et Hermanum Verbeek.1745;ii,34:533. Translation from six volumes (Lugduni Batavorum, J and H Verbeek, 1742–76). London: John and Paul Knapton, 1754, vol 10.
  2. ^ Pearce, J. M. S. (2007). Gerardi van Swieten: descriptions of episodic cluster headache. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry, 78(11), 1248-1249. PMID: 17940171. DOI:10.1136/jnnp.2007.123091
  3. ^ Isler, H. Episodic cluster headache from a textbook of 1745: van Swieten's classic description. Cephalalgia. 1993; 13: 172–174
  4. ^ DEA Microgram Bulletin volum 42, nummer 10, oktober 2009, side 79. Besøkt 3. juni 2010.
 Denne farmakologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.