Kinesiske nasjonaliteter

Wikimedia-listeartikkel
Hàn-kinesisk kvinne i en gul og grønn hanfu, en tradisjonell drakt i denne folkegruppen.

Kinas offisielle nasjonaliteter er de nasjonalgrupper som den politiske ledelse i Folkerepublikken Kina har definert og anerkjent. Det dreier seg om 56 nasjonale eller etniske grupper.[trenger referanse]

92 % av Folkerepublikkens befolkning er han-kinesere.[trenger referanse] De øvrige omtales gjerne som de 55 nasjonale minoriteter i Kina.

Det er en alminnelig enighet om at den offisielle definisjon av nasjonale grupper i sin tid var noe unøyaktig og tildels uheldig, men foreløpig (2008) er det ingen ting som tyder på at oversikten står foran noen offisiell revisjon.[trenger referanse] Det er enighet om at landet har i alle fall ca. 15-20 etniske grupper som ikke er offisielt anerkjent (f.eks. sherpaene).[trenger referanse]

Minoritetsfolkene utgjør samlet godt over 100 millioner mennesker i Kina.[trenger referanse] Deres tradisjonelle bosetningsområder dekker mer enn 60 % av Folkerepublikken Kinas territorium.[trenger referanse] 18 av disse nasjonale minoritetene omfatter mer enn 1 million innbyggere.[trenger referanse]

De viktigere minoritetsfolkene er, etter storregion:

LitteraturRediger

  • June Teufel Dreyer: China’s forty millions. Minority nationalities and national integration in the People’s Republic of China. Harvard University Press, Cambridge 1976, ISBN 0-674-11964-9.
  • Wolfram Eberhard: China’s minorities. Yesterday and today. Wadsworth, Belmont 1982, ISBN 0-534-01080-6.
  • Fei Hsiao Tung [Fei Xiaotong]: Toward a people’s anthropology. New World Press, Peking 1981.
  • Thomas Heberer: Nationalitätenpolitik und Ethnologie in der Volksrepublik China. Übersee-Museum, Bremen 1982, ISBN 3-88299-035-X.
  • Thomas Heberer: Nationalitätenpolitik und Entwicklungspolitik in den Gebieten nationaler Minderheiten in China. Universität Bremen, Bremen 1984, ISBN 3-88722-087-0.
  • Thomas Heberer (Hrsg.): Ethnic minorities in China. Tradition and transformation. Rader, Aachen 1987, ISBN 3-922868-68-1.
  • Ma Yin: Die nationalen Minderheiten in China. Verlag für fremdsprachige Literatur, Peking 1990, ISBN 7-119-00010-1.
  • Colin Mackerras: China’s minorities. Integration and modernization in the twentieth century. (Hong Kong etc., Oxford University Press 1994), ISBN 0-19-585988-X.
  • National minorities in new China. (Beijing, Verlag für fremdsprachige Literatur 1954).
  • Ogawa Yoshikazu 小川佳万: Shakaishugi Chūgoku ni okeru shōsū minzoku kyōiku: „minzoku byōdō“ rinen no tenkai. 社会主義中国における少数民族教育:「民族平等」理念の展開. Tōshindō 東信堂, Tokio 2001, ISBN 4-88713-384-7.
  • Edgar Tomson: Die Volksrepublik China und das Recht nationaler Minderheiten. Metzner, 1963.
  • Zhang Weiwen; Zeng Qingman: In search of China’s minorities. New World Press, Peking 1993, ISBN 7-80005-176-5.