Miao (kinesisk: ; pinyin: Miáo) er navnet på en etnisk gruppe, anerkjent av Folkerepublikken Kinas myndigheter som en av landets 55 offisielle minoritetsgrupper.

Miao
Longhorn Miao China.jpg
«Langhorn»-miaoenes hodeplagg — en av de mindre grenene av miaofolket; de bor i tolv landsbyer nær Zhijin fylke (织金县) i Guizhou provins i Folkerepublikken Kina
Antall
Omtrent 10 000 000
Områder med stor befolkning
Kina Kina Ca. 9 000 000 (2005)
Vietnam Vietnam Ca. 680 000 (2005)
Laos Laos Ca. 280 000 (2005)
Thailand Thailand Ca. 90 000 (2005)
Språk
Språk i språkfamilien hmong–mien

Miao er et kinesisk begrep, og refererer til fire kulturelt og lingvistisk beslektede folk:

De fire folkegrupper av miao taler språk i språkfamilien hmong-mien (miao-yao).[1]

Det finnes omtrent ni millioner miao i Kina,[2] hvorav hmong sannsynligvis utgjør én tredjedel.[1]I Vietnam finnes omtrent 680 000, i Laos 280 000, og omtrent 90 000 i Thailand.[2]

KulturRediger

Miao-språk er et enstavelses tonespråk, og er beslektet med yao. Miao-folk har tradisjonelt vært organisert inn i eksogame klaner; de driver svedjebruk, og dyrker hovedsakelig ris. I Thailand og deler av Laos dyrkes også opiumsvalmuer, hvor produksjonen har utgjort deres eneste inntektskilde. Hjelpeorganisasjoner, blant annet fra Norge, har deltatt i å motarbeide miao-folkets økonomiske avhengighet av opiumsproduksjon.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «Miao» – Encyclopædia Britannica. Besøkt 10. mars 2016
  2. ^ a b c Miao. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 9. mars 2016 fra https://snl.no/miao.