Tibetansk villesel

pattedyrart
(Omdirigert fra Kiang)

Tibetansk villesel eller kiang (Equus kiang) er et hestedyr som hører hjemme i Tibet og tilgrensende områder. Arten er nært beslektet med asiatisk villesel (Equus hemionus), og ble tidligere (før 1986) regnet som en underart av denne.

Tibetansk villesel
Tibetansk villesel (Equus kiang)
Tibetansk villesel (Equus kiang)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Equus kiang
Moorcroft, 1841
Norsk(e) navn: tibetansk villesel,
kiang
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: hovdyr
Familie: Hestefamilien
Slekt: Equus
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: terrestrisk, ørken og stepper
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Tibetansk villesel
Underarter:

Kiangen finnes i hovedsak på Tibetplatået og trives i høyder på mellom 2700 og 5400 moh. Flesteparten finnes i Kina, men utbredelsen strekker seg også inn i det nordre Pakistan, India og Nepal. Kanskje finnes det også noen dyr i Bhutan.

Kiangen er et fluktdyr som trives i åpent terreng, i hovedsak semitørt sletteland med tilgang på beitevekster og vann. Arten lever i løst sammensatte flokker og små grupper uten sterke bånd, der merr og føll utgjør den sterkeste sosiale enheten. Hunner og føll krysser fritt i terrenget, på tvers av hannenes territorier. Hannene har territorial atferd og kan okkupere et og samme område over flere måneder (opp mot 3 år har blitt registrert). Unge hanndyr danner gjerne såkalte ungkarsflokker.

Kiangen kan bli mer enn 140 cm i skulderhøyde og veier typisk 250 til 400 kg. Den er dermed størst blant eselartene. Kiangen har en karakteristisk rødbrun overside og en kremhvit/hvit underside, og skillet i utfarging er tydelig. Manen og ryggsømmen er sort og markert.

Fire underarter er beskrevet, men validiteten er uavklart. IUCN nevner kun tre underarter (nordlig kiang nevnes ikke).[1] Noen hevder også at underartene trolig ikke er gyldige.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Shah, N., St. Louis, A., Huibin, Z., Bleisch, W., van Gruissen, J. & Qureshi, Q. 2008. Equus kiang. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.1. Besøkt 2013-11-06
  2. ^ Shah, N. 2002. Status and action plan for the kiang (Equus kiang). In: P. D. Moehlman (ed.), Equids: Zebras, Asses, and Horses. Status Survey and Conservation Action Plan, pp. 72-81. IUCN, Gland, Switzerland.

Eksterne lenkerRediger