Kerstin Gjesdahl Noach

Kerstin Gjesdahl Noach
Kerstin Gjesdahl Noach I.jpg
Kerstin Gjesdahl Noach utenfor C.F. Harsdorff-bygningen ved Trondheim katedralskole i 2014. Noach har behandlet denne bygningen i flere artikler.
Foto: Kjersti Lie
Født1. september 1935Rediger på Wikidata (84 år)
PorsgrunnRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Arkitekt, arkitekturhistoriker, professorRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Kerstin Sofie Mellbye Gjesdahl Noach (født 1. september 1935 i Porsgrunn) er en norsk arkitekt bosatt i Trondheim. Gjennom sin yrkeskarriere har hun primært virket som arkitekturhistoriker. Hun er professor emerita ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), der hun har vært tilknyttet arkitektutdanningen fra 1967 til hun fratrådte i 2002, som dosent i perioden 1967–1985, deretter som professor.

Noach har sin arkitektutdannelse fra NTH (nå integrert i NTNU), der hun ble uteksaminert i 1958. Tittelen på «diplomen»,[1] Drammen : gammel bybebyggelse og forslag til ’gammelby’,[2] viser at hun allerede som student hadde interesse for arkitekturhistorie. Diplomoppgavens tekst ble publisert i Fortidsminneforeningens årbok 1958.[3]

Forsker, antikvar og pedagogRediger

Etter studiene var hun en kort periode ansatt ved arkitekt Arnstein Arnebergs kontor, før hun høsten 1959 ble stipendiat ved NTH. I løpet av stipendiattiden ble hun tildelt et fransk statsstipend og hadde et fem måneders studieopphold i Paris, blant annet ved l'Institut d'art et d'archéologie. Hennes forskningsobjekt der var La Folie Saint-James, og den franske artikkelen hun skrev om anlegget ble publisert i fagtidsskriftet L'Information d'histoire de l'art.[4]

Hun leverte i 1962 sin licenciatavhandling Byggevirksomhet i Trondheim i perioden 1800–1850 : en arkitekturhistorisk undersøkelse.[5] Avhandlingen er senere utgitt som bok med tittelen Et byggemiljø : Trondheim 1800–1850.[6]

Hun har gjennom alle år fortsatt studiet av eldre Trondheimsbebyggelse. Hennes bidrag til boken Trondheim 1814 behandler også et tema fra dette materialet.[7] Publiseringsvirksomheten har spesielt vært knyttet til boligarkitektur. Hun har skrevet både om firemannsboligen og om villa- og eneboligprosjekter formet av den første professorgenerasjonen ved Arkitektavdelingen på NTH. I artikler om disse ser hun på hvordan professorenes holdninger til og uttalelser om arkitektur gjenspeiles i prosjektene. Hun satt i redaksjonskomitéen for boken Fra årestue til smarthus : teknologien omformer boligen.[8]

Etter avsluttet licenciatstudium, ble hun ansatt hos Byantikvaren i Oslo med byantikvar Arno Berg som sjef. Mens hun var der, fikk hun, med økonomisk støtte fra NTH, mulighet til å delta på det såkalte «Romakurset» ved Det norske institutt i Roma. Etter kurset hadde hun et studieopphold der hun studerte bymiljøbevaring samme sted. Studieoppholdet var finansiert av Nansenfondet. Hennes artikler om rehabilitering og bevaring av eldre bymiljøer ble deretter publisert i tidsskriftene Byggekunst[9] og Teknisk Ukeblad.[10]

Etter tiden ved byantikvarens kontor, arbeidet hun ved Riksantikvariatet under riksantikvar Roar Hauglid til hun tiltrådte ved NTH. Hos Riksantikvaren vikarierte hun en periode for førsteantikvar Stephan Tschudi-Madsen.

«Arkitekturhistorisk allmenndannelse»Rediger

Noach ble beskikket som dosent ved Institutt for byggekunst V ved NTH i 1966 og tiltrådte i 1967. Dette instituttet, som senere gikk inn i Institutt for byggekunst, historie og teknologi, hadde ansvar for undervisning og forskning i arkitekturhistorie. Noach har selv omtalt sin undervisningsoppgave som arkitekturhistorisk allmenndannelse.[11] Gjennom kunnskapsformidling ønsket hun å øke arkitektstudentenes forståelse av, og respekt for, eldre arkitektur og byggeskikk, for å inspirere til innsats i bevaringsarbeid på ulike nivåer. Videreføring og utvikling av de årvisse Norges-ekskursjonene,[12] der studentene selv får oppleve et tverrsnitt av norsk arkitektur fra kyst- til fjellområder, fra middelalder til vår egen tid, ble derfor et viktig innsatsområde.

I sin tid ved instituttet innførte hun valgfaget «Nordisk arkitektur». Inntil da hadde arkitekturhistorieundervisningen fokusert på norsk byggeskikk og europeisk monumentalarkitektur. En del av forelesningene i faget er publisert som kompendiet Om arkitektur i Norden, som fortsatt brukes som pensumlitteratur i faget «Arkitekturens teori og historie».[13]

Hun har vært medlem av Trondheim kommunes antikvariske utvalg og styremedlem både i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Norsk Arkitekturmuseum. Hun engasjerer seg fortsatt i debatten om Trondheims byutvikling, blant annet ved innlegg i Adresseavisen,[14] og hun har også sittet i juryen for Adresseavisens byggeskikkpris.

Bibliografi (utvalg)Rediger

  • Et byggemiljø : Trondheim 1800–1850 (1975). (e-bok fra bokhylla.no)
  • «Sagt og skrevet : på sporet av det arkitektursyn som ble formidlet av arkitektavdelingens første professorer». I: Årbok, s. 163–186. (Fortidsminneforeningen) (1997)
  • «Rådhuset som historisk bygningstype». I: Lending, Mari (red.) Rådhus som monument, s. 14–41. Norsk Form (2001)

Referanser og fotnoterRediger

  1. ^ En diplomoppgave tilsvarte dagens masteroppgave
  2. ^ BIBSYS-post for masteroppgaven
  3. ^ Gjesdahl, Kerstin M. (1959) «Trekk av Drammens bybilde : arkitekturen i trelasthandelens blomstringstid». I: Årbok 1958, s. 105–138. Oslo, Fortidsminneforeningen, 1959
  4. ^ Gjesdahl, Kerstin M. (1962) «Une 'folie' parisienne conservée : La Folie Saint-James». I: L'Information d'histoire de l'art, 7. årgang, nr. 2, s. 68–79
  5. ^ BIBSYS-post for avhandlingen
  6. ^ Noach, Kerstin Gjesdahl (1975). Et byggemiljø : Trondheim 1800-1850. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring.  [e-bok fra bokhylla.no]
  7. ^ BIBSYS-post for Noachs artikkel i boken Trondheim 1814
  8. ^ (e-bok fra bokhylla.no)
  9. ^ Gjesdahl, Kerstin (1966) «Bevaring av eldre bymiljøer. Inntrykk fra Roma» i: Byggekunst, nr. 4, s. 108–112
  10. ^ Gjesdahl, Kerstin (1966) «Rehabilitering av eldre bymiljøer» i: Teknisk Ukeblad, Bd. 113, nr. 47, 22. desember 1966, s. 68–79
  11. ^ Arkitekter NTH 1958, s. 24
  12. ^ også kalt Gjone-ekskursjonene, etter Erling Gjone som var professor ved instituttet og ledet ekskursjonene før Noach
  13. ^ BIBSYS-post for Om arkitektur i Norden
  14. ^ Noen eksempler på innlegg: «Brunhusene på Eberg fyller 50», kronikk 17. juli 2012. Les på nett; «Debatten om Lykkegården», 27. november 2009; «Monument til besvær», 12. september 2009; «Til Dragvolls pris», 20. januar 2005; «Gløshaugen – NTNU – bylandskapet», 28. juni 2004

KilderRediger