Åpne hovedmenyen
Kerstin Gjesdahl Noach
Kerstin Gjesdahl Noach I.jpg
Kerstin Gjesdahl Noach utenfor C.F. Harsdorff-bygningen ved Trondheim katedralskole i 2014. Noach har behandlet denne bygningen i flere artikler.
Foto: Kjersti Lie
Født1. september 1935 (84 år)
Porsgrunn
Beskjeftigelse Arkitekt, arkitekturhistoriker, professor
Nasjonalitet Norge

Kerstin Sofie Mellbye Gjesdahl Noach (født 1. september 1935 i Porsgrunn) er en norsk arkitekt bosatt i Trondheim. Gjennom sin yrkeskarriere har hun primært virket som arkitekturhistoriker. Hun er professor emerita ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), der hun har vært tilknyttet arkitektutdanningen fra 1967 til hun fratrådte i 2002, som dosent i perioden 1967–1985, deretter som professor.

Noach har sin arkitektutdannelse fra NTH (nå integrert i NTNU), der hun ble uteksaminert i 1958. Tittelen på «diplomen»,[1] Drammen : gammel bybebyggelse og forslag til ’gammelby’,[2] viser at hun allerede som student hadde interesse for arkitekturhistorie. Diplomoppgavens tekst ble publisert i Fortidsminneforeningens årbok 1958.[3]

Forsker, antikvar og pedagogRediger

Etter studiene var hun en kort periode ansatt ved arkitekt Arnstein Arnebergs kontor, før hun høsten 1959 ble stipendiat ved NTH. I løpet av stipendiattiden ble hun tildelt et fransk statsstipend og hadde et fem måneders studieopphold i Paris, blant annet ved l'Institut d'art et d'archéologie. Hennes forskningsobjekt der var La Folie Saint-James, og den franske artikkelen hun skrev om anlegget ble publisert i fagtidsskriftet L'Information d'histoire de l'art.[4]

Hun leverte i 1962 sin licenciatavhandling Byggevirksomhet i Trondheim i perioden 1800–1850 : en arkitekturhistorisk undersøkelse.[5] Avhandlingen er senere utgitt som bok med tittelen Et byggemiljø : Trondheim 1800–1850.[6]

Hun har gjennom alle år fortsatt studiet av eldre Trondheimsbebyggelse. Hennes bidrag til boken Trondheim 1814 behandler også et tema fra dette materialet.[7] Publiseringsvirksomheten har spesielt vært knyttet til boligarkitektur. Hun har skrevet både om firemannsboligen og om villa- og eneboligprosjekter formet av den første professorgenerasjonen ved Arkitektavdelingen på NTH. I artikler om disse ser hun på hvordan professorenes holdninger til og uttalelser om arkitektur gjenspeiles i prosjektene. Hun satt i redaksjonskomitéen for boken Fra årestue til smarthus : teknologien omformer boligen.[8]

Etter avsluttet licenciatstudium, ble hun ansatt hos Byantikvaren i Oslo med byantikvar Arno Berg som sjef. Mens hun var der, fikk hun, med økonomisk støtte fra NTH, mulighet til å delta på det såkalte «Romakurset» ved Det norske institutt i Roma. Etter kurset hadde hun et studieopphold der hun studerte bymiljøbevaring samme sted. Studieoppholdet var finansiert av Nansenfondet. Hennes artikler om rehabilitering og bevaring av eldre bymiljøer ble deretter publisert i tidsskriftene Byggekunst[9] og Teknisk Ukeblad.[10]

Etter tiden ved byantikvarens kontor, arbeidet hun ved Riksantikvariatet under riksantikvar Roar Hauglid til hun tiltrådte ved NTH. Hos Riksantikvaren vikarierte hun en periode for førsteantikvar Stephan Tschudi-Madsen.

«Arkitekturhistorisk allmenndannelse»Rediger

Noach ble beskikket som dosent ved Institutt for byggekunst V ved NTH i 1966 og tiltrådte i 1967. Dette instituttet, som senere gikk inn i Institutt for byggekunst, historie og teknologi, hadde ansvar for undervisning og forskning i arkitekturhistorie. Noach har selv omtalt sin undervisningsoppgave som arkitekturhistorisk allmenndannelse.[11] Gjennom kunnskapsformidling ønsket hun å øke arkitektstudentenes forståelse av, og respekt for, eldre arkitektur og byggeskikk, for å inspirere til innsats i bevaringsarbeid på ulike nivåer. Videreføring og utvikling av de årvisse Norges-ekskursjonene,[12] der studentene selv får oppleve et tverrsnitt av norsk arkitektur fra kyst- til fjellområder, fra middelalder til vår egen tid, ble derfor et viktig innsatsområde.

I sin tid ved instituttet innførte hun valgfaget «Nordisk arkitektur». Inntil da hadde arkitekturhistorieundervisningen fokusert på norsk byggeskikk og europeisk monumentalarkitektur. En del av forelesningene i faget er publisert som kompendiet Om arkitektur i Norden, som fortsatt brukes som pensumlitteratur i faget «Arkitekturens teori og historie».[13]

Hun har vært medlem av Trondheim kommunes antikvariske utvalg og styremedlem både i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Norsk Arkitekturmuseum. Hun engasjerer seg fortsatt i debatten om Trondheims byutvikling, blant annet ved innlegg i Adresseavisen,[14] og hun har også sittet i juryen for Adresseavisens byggeskikkpris.

Bibliografi (utvalg)Rediger

  • Et byggemiljø : Trondheim 1800–1850 (1975). (e-bok fra bokhylla.no)
  • «Sagt og skrevet : på sporet av det arkitektursyn som ble formidlet av arkitektavdelingens første professorer». I: Årbok, s. 163–186. (Fortidsminneforeningen) (1997)
  • «Rådhuset som historisk bygningstype». I: Lending, Mari (red.) Rådhus som monument, s. 14–41. Norsk Form (2001)

Referanser og fotnoterRediger

  1. ^ En diplomoppgave tilsvarte dagens masteroppgave
  2. ^ BIBSYS-post for masteroppgaven
  3. ^ Gjesdahl, Kerstin M. (1959) «Trekk av Drammens bybilde : arkitekturen i trelasthandelens blomstringstid». I: Årbok 1958, s. 105–138. Oslo, Fortidsminneforeningen, 1959
  4. ^ Gjesdahl, Kerstin M. (1962) «Une 'folie' parisienne conservée : La Folie Saint-James». I: L'Information d'histoire de l'art, 7. årgang, nr. 2, s. 68–79
  5. ^ BIBSYS-post for avhandlingen
  6. ^ Noach, Kerstin Gjesdahl (1975). Et byggemiljø : Trondheim 1800-1850. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring.  [e-bok fra bokhylla.no]
  7. ^ BIBSYS-post for Noachs artikkel i boken Trondheim 1814
  8. ^ (e-bok fra bokhylla.no)
  9. ^ Gjesdahl, Kerstin (1966) «Bevaring av eldre bymiljøer. Inntrykk fra Roma» i: Byggekunst, nr. 4, s. 108–112
  10. ^ Gjesdahl, Kerstin (1966) «Rehabilitering av eldre bymiljøer» i: Teknisk Ukeblad, Bd. 113, nr. 47, 22. desember 1966, s. 68–79
  11. ^ Arkitekter NTH 1958, s. 24
  12. ^ også kalt Gjone-ekskursjonene, etter Erling Gjone som var professor ved instituttet og ledet ekskursjonene før Noach
  13. ^ BIBSYS-post for Om arkitektur i Norden
  14. ^ Noen eksempler på innlegg: «Brunhusene på Eberg fyller 50», kronikk 17. juli 2012. Les på nett; «Debatten om Lykkegården», 27. november 2009; «Monument til besvær», 12. september 2009; «Til Dragvolls pris», 20. januar 2005; «Gløshaugen – NTNU – bylandskapet», 28. juni 2004

KilderRediger