Kelkit Çayı
Kelkit Çayı er ei elv i nordlige Tyrkia. I antikken ble den kalt Λύκος (Lykos) på gresk og Lycus på latin.
 Kılıçkaya-dammen | |||
| Land |  Tyrkia | ||
|---|---|---|---|
| Lengde | 356 km | ||
| Nedbørfelt | 10 600 km² | ||
| Munning | Yeşilırmak | ||
| – Koord. | 40°45′57″N 36°30′32″Ø | ||
 Kelkit Çayı 40°45′43″N 36°30′32″Ø | |||
Kilden er øst i De pontiske fjell i provinsen Gümüşhane. Elva renner nordvestover og munner til slutt ut i Yeşilırmak. I midtre del av elveløpet er det to store demninger. De nederste 150 km av elva, fra Suşehri til Reşadiye og Niksar, følger den store forkastningen som skiller den anatoliske kontinentalplaten fra den eurasiske.
Det er fire vegetasjonstyper i dalen: maquis, skog, degradert skog og hydrofil (fuktelskende) vegetasjon. Karakteristiske arter for maquisen er kermeseik, oliven, Arbutus andrachne, Phillyrea latifolia, Fontanesia phillyreoides, Cistus creticus, Thymbra spicata, Clematis flammula og styrakstre. Skogsvegetasjonen omfatter tyrkisk furu, svartfuru, furu og orientbøk. Der den opprinnelige skogen er ødelagt finnes degradert skog bestående av duneik, frynseeik og gresk einer. Langs bredden av Kelkit vokser hydrofil vegetasjon med arter som kyskhetstre, Tamarix smyrnensis, smalsølvbusk og Periploca graeca.
Litteratur rediger
- F. Karaer, M. Kılınç, H.G. Kutbay (1999). «The woody vegetation of the Kelkit Valley». Turk. J. Bot. 23: 319–344. ISSN 1303-6106. Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 21. november 2017.
- A. Barka (1997). «North Anatolian Fault field trip report». Southern California Earthquake Newsletter. 3 (4).