Kautokeinoelva
Kautokeinoelva (nordsamisk: Guovdageaineatnu eller bare Eatnu)[1] er en elv i Kautokeino i Finnmark som utgjør den øvre delen av Alta-Kautokeinovassdraget. Den fortsetter som Altaelva nedenfor innsjøen Virdnejávri, som regnes som skillet mellom de to elvene. Etter utbyggingen av Alta kraftverk er imidlertid Virdnejávri oppdemt til samme nivå som Latnetjávri, og Kautokeinoelvas munning er i dag i sørenden av Latnetjávri, like nord for Masi.
Kautokeinoelva er i seg selv blant de største elvene i Finnmark, med et nedbørfelt på 5 751,2 km² og en middelvannføring på 74,6 m³/s ved munningen i Latnetjávri.[2] Den har en rekke sideelver, blant annet Mázejohka, Láhpojohka, Čábardasjohka og Suohpatjohka.
De delene av Alta-Kautokeinovassdraget som ikke ble berørt av utbyggingen av Alta kraftverk, deriblant Kautokeinoelva, ble i 1980 vernet mot videre kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag.[3]
Referanser rediger
- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 13. november 2015
- ^ «212/2 Alta-Kautokeinovassdraget uten Altautb. (Guovdageaineatnu)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 13. oktober 2021.