Karl Nissen
Karl Nissen (født 27. februar 1879, død 14. mai 1920) var en norsk pianist og pedagog, musikkjournalist og dirigent.
Karl Nissen | |||
---|---|---|---|
Født | 27. feb. 1879 Oslo | ||
Død | 14. mai 1920 (41 år) | ||
Beskjeftigelse | Journalist, dirigent, pianist, musikkritiker | ||
Ektefelle | Aagot Nissen | ||
Far | Oscar Nissen | ||
Mor | Erika Nissen | ||
Barn | Putti Rasmussen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[1] | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Han var sønn av pianist Erika Nissen og lege Oscar Nissen, og gikk i lære hos moren.[2] Han opptrådte første gang offentlig på sin mors konsert i 1897.
Nissen studerte hos den verdenskjente Ferrucio Busoni i Berlin, og foretok konsertreiser til blant annet Berlin, Praha, Antwerpen, Odessa og flere steder i Skandinavia.[2] Han slo seg deretter til ro i hjembyen, og ga konserter med blant andre skuespilleren Gyda Christensen 1908-10. Han ga også en rekke duo-konserter sammen med pianistene Nils Larsen og Fridtjof Backer-Grøndahl, blant annet Mozarts dobbeltkonsert for to klaverer.
Karl Nissen ble i 1907 gift med skuespillerinne ved Nationaltheatret Aagot Kavli, søster av maleren Arne Kavli.[2]
Nissen var lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo. Blant hans elever var David Monrad Johansen, og Elisabeth Munthe-Kaas som debuterte 1906. Han var formann i Norske Musikklæreres Landsforbund fra 1918 til 1920.
I 1911 ble han dirigent for det blandete koret Cæciliaforeningen, etterfulgt etter sin død av Leif Halvorsen.[2] Nissen dirigerte også Musikforeningen fra 1913 til 1918 og Handelsstandens Sangforening i Oslo fra 1919 til sin død. Han var musikkanmelder i Aftenposten fra 1912 til 1917.
Karl Nissen mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1912.