Wikipedia

Karen Blaauw Helle

norsk professor, biokjemiker

Karen Blaauw Helle (født 1934) er en norsk biokjemiker. Hun har i hele sin yrkeskarriere vært tilknyttet Universitetet i Bergen (UiB) som forsker, fra 1983 som professor, og siden 2004 som professor emeritus[2] ved Institutt for biomedisin.

Karen Blaauw Helle
FødtKaren Blaauw
24. jan. 1934Rediger på Wikidata (90 år)
Bergen
BeskjeftigelseForsker, professor Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDr.philos. (1971)[1]
Utdannet vedUniversitetet i Bergen
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden[1]
ArbeidsstedUniversitetet i Bergen

Liv og virke rediger

Helle ble cand. real. ved UiB i 1961. Hun var den første som tok hovedfagseksamen i organisk kjemi med en biokjemisk oppgave ved dette universitetet. På denne tiden måtte man til utlandet for å studere biokjemi. Før eksamen hadde hun studert biokjemi i Seattle i ett år. Etter avlagt eksamen hadde hun et stipendopphold ved Department of Pharmacology, University of Oxford.[3]

I 1963 ble hun amanuensis i biokjemi ved de nyopprettete prekliniske instituttene ved UiB. Noen år deretter ble hun ansatt som førsteamanuensis ved Fysiologisk institutt samme sted. I 1971 tok hun doktorgraden og ble dr.philos. Hun fortsatte sin karriere ved UiB som dosent i cellefysiologi fra 1974 og avsluttet som professor i generell fysiologi fra 1983 til 2004, da hun gikk av for aldersgrensen og ble professor emeritus.[3][4]

Samme år som hun ble amanuensis i biokjemi (1963) etablerte hun et eget forskningsfelt med vekt på det autonome nervesystemets spesielle lagrings-, frigjørings- og virkningsmekanismer for adrenalin, chromogranin A og CGA-peptidet Vasostatin-1.[5]

Helle har hatt en rekke verv innen forskningsrådene Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF) i perioden 1978–1991, Norges Fiskeriforskningsråd (NFFR) i 1985–1993 og i Forskningsfondet for Landsforeningen for bekjempelse av krybbedød i perioden 1991–1996. I perioden 1989–2022 var hun medlem av Rådet for Hjertefondet ved UiB, som leder i 1998–2007 og 2012–2013.

Hun har hatt flere forskningsopphold i utlandet og har forfattet 140 vitenskapelige publikasjoner, i tillegg til flere vitenskapshistoriske artikler. Hun ble i 1994 innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA), fikk i 2012 Fridtjof Nansens minnemedalje fra DNVA og ble i 2015 utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden.[6]

Publikasjoner (utvalg) rediger

  • 1966 – Helle K.B. (1966). «Some chemical and physical properties of the soluble fraction of bovine adrenal chromaffin granules.» Molec. Pharmacol 2, 298-330.
  • 1985 – Verney C, Baulac M, Berger B, Alvarez C, Vigny A, Helle KB. «Morphological evidence for a dopaaminergic field in the hippocampal formation of young and adult rat.» Neurosci. 14, 1039–1052.
  • 1992 – Aardal S, Helle KB «The vasoinhibitory activity of bovine chromogranin A fragment (vasostatin) and its independence of extracellular calcium in isolated segments of human blood vessels.» Regul. Pept. 41, 9–18
  • 1994 – Helle KB, Angeletti RH. «Chromogranin A – A multipurpose prohormone.» Acta Physiol. Scand. 152, : 1-10
  • 2004 – Helle KB. «The granin family of uniquely acidic proteins of the diffuse neuroendocrine system: comparative and functional aspects.» Biol. Rev. (Cambridge) 79, 769–779.
  • 2006 – Helle K.B. «Fauna Littoralis Norwegiae I. An introductory note.» Pp 1–8 In Michael Sars. Fauna Littoralis Norwegiae I 1846. The Norwegian pioneer of international marine biology in the 19th century. Facsimile-utgave, Mangschou AS, Bergen (Ed. K.B.Helle)
  • 2006 – Blois A, Holmsen H, Martino G,. Corti A, Mewtz-Boutigue M-H, Helle KB. «Interactions of chromogranin A-derived vasostatins and monolayers of phosphatidylserine, phosphatidylcholine and phosphatidylethanolamine.» Regul.Pept. 134, 30–37
  • 2007 – Helle KB, Corti A, Metz-Boutigue MH, Tota B.«The endocrine role for chromogranin A: A prohormone for peptides with regulatory properties.» Cell. Molec. Life Sci, 64, 2863–2886
  • 2011 – Helle, K.B. «Fridtjof Nansen som konservator ved Bergens Museum.» I Årbok for Universitetsmuseet i Bergen.
  • 2012 – Helle, K.B. «Fridtjof Nansens years at the Bergen Museum 1882–1886. Minnetale, 10. oktober 10, 2012.» I DNVA Årbok for 2013, Oslo.
  • 2014 – Helle, K.B. D. C. Danielssen – en kjempe for sin tid. Fagbokforlaget AS, Bergen
  • 2015 – Helle, K.B. En kvinneskjebne i Camilla Collets tid. Fredrikke Danielssens dagbok 1867–1868. Bodoni Forlag, Bergen
  • 2016 – Bock, O, & Helle, K.B. Fridtjof Nansen and the Neuron. Bodoni Forlag, Bergen
  • 2017 – Helle, Karen Blaauw; Metz-Boutigue, Marie-Hélène; Cerra, Maria Carmela; Angelone, Tommaso. «Chromogranins: from discovery to current times. Pflügers Archiv:» European Journal of Physiology; Volum 470.(1) s. 143–154
  • 2017 – Troger, Josef; Theurl, Markus; Kirchmair, Rudolf; Pasqua, Teresa; Tota, Bruno; Angelone, Tommaso; Cerra, Maria C.; Nowosielski, Yvonne; Mätzler, Raphaela; Troger, Jasmin; Gayen, Jaur R.; Trudeau, Vance; Corti, Angelo; Helle, Karen Blaauw. «Granin-derived peptides.» Progress in Neurobiology 2017 ;Volum 154. s. 37–61
  • 2020 –Helle. K.B. & Irgens, L. M. : «Mikroskopisk arvesølv i Bergen.» Michael. 17, 549–556).

Referanser rediger

  1. ^ a b Khrono, Hilde Kristin Strand, «Ridder for innsats på Universitetet i Bergen», verkets språk bokmål, utgitt 26. september 2015, besøkt 12. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Det er blitt mer og mer vanlig å bruke partisippet «emerita» for kvinnelige prof. em., selv om dette er grammatikalsk feil. Uniforum har en artikkel som drøfter dette Lest 13. september 2013
  3. ^ a b Strand, Hilde Kristin (25. september 2015). «Hun så UiBs grunnstein bli lagt ned». pahoyden.khrono.no. Besøkt 13. januar 2024. 
  4. ^ 90 års omtale i Aftenposten 24. januar 2024
  5. ^ «Professor emerita Karen Helle». Universitetet i Bergen. Besøkt 13. januar 2024. 
  6. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 13. januar 2024. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karen_Blaauw_Helle&oldid=24286821»