Kalsoy (IPA: [ˈkalsɔi], foreldet dansk skrivemåte: Kalsø) er en av øyene som utgjør Færøyene. Kalsoy tilhører regionen Norðoyar, og ligger mellom Eysturoy i sørvest og Kunoy i nordøst. Øya er svært avlang og berglendt. Den nokså utilgjengelige sørvestkysten har mange fuglefjell.

Kalsoy
Detailed map kalsoy 2006.jpg
Kart over Kalsoy
Geografi
PlasseringBlant NorðoyarFærøyene i Atlanterhavet
Øygruppe Færøyene Færøyene
Antall øyerForuten selve Kalsoy er det 15–20 holmer og skjær[1][2]
Areal 30,62 km²[1][2]
Lengde 18 kilometer
Bredde 1 kilometer
Høyeste punktNestindar (788 moh.[3])
Administrasjon
LandFærøyene Færøyene
KommunerKlaksvík
Demografi
Befolkning79 (2021[4])
Befolkningstetthet2,6 innb./km²
Posisjon

Kalsoy
62°17′00″N 6°44′00″V

Det er fire bygder som ligger i daler på nordøstkysten: Trøllanes, Mikladalur, Húsar og Syðradalur. Landbruk og reiseliv er de viktigste næringsveiene. Bygdene har vært forbundet med veitunneler siden 1980-årene. Det er fergeforbindelse mellom Syðradalur og regionsenteret Klaksvík. Hele Kalsoy ligger i Klaksvíkar kommuna.

Bygdene på Kalsoy hadde til sammen 79 innbyggere den 1. januar 2021.[4]

James Bond-filmen No Time to Die (2021) ble til dels spilt inn på Kalsoy.[5][6]

NaturgeografiRediger

 
Fyrlykten på Kallurin.

Øynavnene Kalsoy og Kunoy er vanligvis forklart som avledet fra de to klippeformasjonene Kallurin og Konan, som på færøysk betyr «kallen» og «konen», som ligger nord for hver sin øy. Kallurin er den høyeste og smaleste av disse formasjonene.[7][8]

Øya er avlang; den strekker seg 18–19 km fra nordøst til sørvest, og den er 1–2 km bred. Flateinnholdet er 30,62 km².[1] Rundt Kalsoy ligger det 15–20 holmer og skjær, nesten alle i nord.[1][2]

Kalsoy har 12 fjelltopper på 500 moh. og høyere. Den høyeste er Nestindar på 788 moh., som er Færøyenes 13. høyeste fjell.[3]

Vestkysten er bratt og utilgjengelig, og i nord er det store fuglefjell. Det er registrert flere sjeldne planter på øya, både ved Galvin i sør og lengst nord på øya.[9]

Det eneste ville landpattedyret som lever på øya, er haren.[10]

SamfunnRediger

De fire bygdene på Kalsoy er Trøllanes, Mikladalur, Húsar og Syðradalur.

SamferdselRediger

Fordi øya er avlang og har ti tunnelåpninger, har den blitt kalt «blokkfløyten» på folkemunne.[11]

Tunnelsystemet gjør fremkommeligheten på øya vesentlig enklere, men ettersom øya fortsatt må bero på fergeforbindelse til omverdenen, regnes den til ytterøyene.

År Tunnel Lengde Strekning
1979 Villingadalstunnilin 1 193 m Húsar–Mikladalur
1980 Mikladalstunnilin 1 082 m Húsar–Mikladalur
1980 Ritudalstunnilin 683 m Húsar–Mikladalur
1985 Teymur í Djúpadal 220 m Mikladalur–Trøllanes
1985 Trøllanestunnilin 2 248 m Mikladalur–Trøllanes

HistorieRediger

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1801 125
1840 178 +42,4%
1860 190 +6,7%
1890 252 +32,6%
1901 242 −4,0%
1921 323 +33,5%
1945 338 +4,6%
1960 262 −22,5%
1970 157 −40,1%
1985 121 −22,9%
1990 130 +7,4%
2000 138 +6,2%
2010 109 −21,0%
2020 75 −31,2%
Kilde: Offentlig statistikk.[4][12][13][14][15]

Bygdene Mikladalur og Húsar er begge første gang nevnt skriftlig i Hundebrevet fra slutten av 1300-tallet.[16] Senere ble Blankskáli og Trøllanes nevnt i 1584[16], men grunnet de særdeles gode forholdene for korndyrking i Blankskáli er det antatt at denne er øyas eldste bygd.[17] Syðradalur skal ha vært bebodd på 1600-tallet, men ble senere avfolket av uviss grunn.

Det sies at det ble utkjempet et slag mellom Sverre Sigurdssons sønn, Erling, og Inge Bårdssons menn i Mikladalur. Bakgrunnen for dette skal ha vært Erlings forsøk på å underlegge seg Færøyene, og Inge Bårdsson motsatte seg dette og benyttet samtidig anledningen til å innkreve skatt på øyene. I slaget i Mikladalur gikk Erling av med seieren, men led senere nederlag ved Skálafjørður.

I 1801 bodde det 29 personer i Blankskáli, men bygda ble rammet av et ras i 1809. Til tross for at det ikke gjorde stor skade, bestemte samtlige av bygdas innbyggere seg for å flytte.[17] Derfor ble Syðradalur igjen bosatt fra 1812, og innen 1816 var Blankskáli helt fraflyttet.[16]

Kjente personer fra KalsoyRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d «Hvussu stórar eru oyggjarnar?» (færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 21. oktober 2013. 
  2. ^ a b c «UO01010 Stødd og hædd á oyggjum og fjøll í tali» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 11. oktober 2021. 
  3. ^ a b «Fjøll í Føroyum flokkað eftir oyggj» (færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 15. juli 2015. 
  4. ^ a b c «IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur, bygd og mánaðir» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 7. oktober 2021. 
  5. ^ Smith, Andrea (26. september 2021). «The 25th instalment of James Bond is filming in the Faroe Islands» (engelsk). Lonely Planet. Besøkt 7. oktober 2021. 
  6. ^ Semlyen, Phil de og Dickinson, Sophie (29. september 2021). «Five spectacular ‘No Time to Die’ locations to visit – and where to stay when you get there» (engelsk). Time Out. Besøkt 7. oktober 2021. 
  7. ^ Hovda, Per (1981). «Ymist om stadnamn på Færøyane». I Stove, Stein. Færøyene – frendeland i vest. Festskrift Norsk-færøysk lag 50 år. Oslo: Norsk-færøysk lag. s. 117. ISBN 82-990840-0-8. 
  8. ^ Matras, Christian (1939). «Færöerne». I Brødum-Nielsen, Johs., von Friesen, Otto og Olsen, Magnus. Nordisk kultur (dansk). 5. Oslo, København og Stockholm: Aschehoug, A. Bonnier og J.H. Schultz. s. 54. 
  9. ^ «Kalsoy» (engelsk). Visit Faroe Islands. Arkivert fra originalen 11. juli 2021. Besøkt 14. oktober 2021. 
  10. ^ Bloch, Dorete og Fuglø, Edward (1999). Villini súgdjór í Útnorðri (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 141. ISBN 978-99918-0-189-6. 
  11. ^ Johannesen, Steen Ulrik (2005). Turen går til Færøerne (dansk). København: Politikens Forlag. s. 65. ISBN 978-87-567-7087-3. 
  12. ^ Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (færøysk). bd. 1, d. 2. Tórshavn: Føroya landsstýri. 1998. s. 67–82. ISBN 99918-3-044-8. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2014. Besøkt 3. august 2017. 
  13. ^ Solheim, Tov (1956). «Kallsoy». I Sudmann, Arnulv. Norsk allkunnebok. 7. Oslo: Fonna forlag. s. 134. 
  14. ^ Weitemeyer, Harald (1917). «Kalsø». I Blangstrup, Chr. Salmonsens konversationsleksikon (dansk). 13 (2 utg.). København: J.H. Schultz. s. 434. 
  15. ^ Weitemeyer, Harald (1901). «Færø Amt». Kongeriget Danmark (dansk). 5 (3 utg.). København: G.E.C. Gad. s. 871. 
  16. ^ a b c Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (færøysk). 38 (1–2): 26–31. 
  17. ^ a b Posta Arkivert 25. mai 2011 hos Wayback Machine., Om Blankskáli

Eksterne lenkerRediger