KdS Stavanger
KDS Stavanger (Kommandeur der Sipo und SD Stavanger) var en avdeling av det tyske sikkerhetspolitiet og SD (Sicherheitspolizei und Sicherheitsdienst) under andre verdenskrig. Avdelingen hadde i oppgave å opprettholde den tyske kontrollen i Stavanger-distriktet og omegn, samt å undertrykke motstandsbevegelser og samle etterretningsinformasjon.[1]
Stavanger-distriktet inkluderte hele sørspissen av Norge, og KDS Stavanger hadde ansvar for å håndtere motstandsaktiviteter, sabotasje og militær motstand i regionen. Kristiansand, inkludert Arendal, var delvis underlagt Fehlis i KDS-Oslo, men ble senere knyttet til KDS Stavanger som en Aussendienststelle fra 1941.[2] I tillegg var det KDS-avdelinger i byene Bergen, Trondheim og Tromsø, hver ledet av en Kommandeur der Sipo und SD (tjenestestedets navn), forkortet KdS (tjenestested).[1]
Stavanger ble ansett som en by med stor motstandsaktivitet av Sicherheitspolizei (Sipo). Aktiviteter som sabotasje, spionasje og organisering av motstandsgrupper som Milorg fant sted i området. Tyske styrker var klar over at Rogaland, med Stavanger som et knutepunkt, kunne være et potensielt landingsområde for allierte styrker, noe som ville vært utfordrende å forsvare. Festung Stavanger ble utrustet med et omfattende forsvarssystem bestående av flere kystfort, en militær flyplass, pansersperringer og flere militære leirer.[1]
Ledelse rediger
Kommandører:[1]
- Dr. Karl Stossberg (april – november 1940)
- Heinrich Jennessen (høsten 1940 – 1941)
- Friedrich Wilkens (1941 – april 1945)
- Franz Hoth (april 1945), med Erwin Stelter som nestkommanderende
Gestapo rediger
Gestapo i Stavanger[1] hadde sitt hovedkvarter i Egenesveien 17 og var aktivt involvert i etterretning og undertrykkelse av motstandsaktiviteter.[3]
Ledende Gestapo-offiserer inkluderte:
- SS-Hauptsturmführer Kay
- SS-Hauptsturmführer Kuhn
- SS-Hauptsturmführer Erwin Stelter
- SS-Sturmscharführer Arnold Hölscher
- SS-Hauptscharführer Theofil Skaletz
- SS-Unterscharführer Fritz Feuerlein
Lokale tjenestesteder (Aussendienststellen) rediger
KDS Stavanger hadde underavdelinger i flere byer, inkludert Haugesund, Saudasjøen, Knaben og Flekkefjord.[2] Disse tjenestestedene ble administrert av lokale ledere og var ansvarlige for å opprettholde den tyske okkupasjonskontrollen i sine respektive områder.[1]
Etterkrigstiden rediger
Etter krigen ble flere av lederne og medlemmene av KDS Stavanger stilt for retten for krigsforbrytelser, men mange unngikk rettsforfølgelse på grunn av forflytning eller død. De som ble fanget og dømt, ble holdt ansvarlige for overgrep og brudd på krigens lover under okkupasjonen.[2]
Referanser rediger
- ^ a b c d e f Nøkleby, Berit (2003). Gestapo : tysk politi i Norge 1940-45. Aschehoug. ISBN 8203227880.
- ^ a b c Nøkleby, Berit (2002). Det tyske okkupasjonsstyret i Norge. Norges hjemmefrontmuseum: Terboven, Josef. ISBN 8291107092.
- ^ Omdal, Sven Egil (2016). Gestapokjelleren : aldershjemmet som ble fryktens hus. Kolofon. ISBN 9788230015339.