Franz Hoth
Franz Hoth (1910–1949) var en tysk SD- og SS-leder og krigsforbryter. Han var Sipo-kommandør i Stavanger de siste ukene før kapitulasjonen, hvor han etterfulgte Friedrich Wilkens.
| Franz Hoth | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. okt. 1910 Szczecin | ||
| Død | 28. juli 1949 (38 år) Metz (Frankrike) | ||
| Beskjeftigelse | Handelsmann | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1931–) | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Nazi-Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel (1933–) Sturmabteilung (1931–1933) | ||
Liv rediger
Hoth fullførte en handelsutdanning i sin hjemby etter endt skolegang, og deretter arbeidet han for et skipsmeglerfirma i Brunsbüttelkoog. I løpet av denne tiden etablerte han NSDAP-lokalgruppen i Brunsbüttelkoog,[1] og han ble med i NSDAP den 1. desember 1931 (medlemsnummer 797.864),[2] og samme år ble han med i SA, før han i april 1933 gikk over til SS (SS-nummer 97.563). I SS avanserte Hoth til SS-Sturmbannführer.[3]
I august 1933 mistet han jobben sin og begynte deretter å jobbe på en fiskekonservesfabrikk i Kiel. I mai 1934 begynte han å jobbe i hovedkontoret til SD (Sicherheitsdienst) og ble avdelingsleder der. Fra april 1938 ledet han SD-seksjonen Donau.[4]
Hoth ledet SD-kommandoer i Østerrike etter Anschluss og etter Münchenavtalen i Sudetenland. Ved Einsatzgruppen av sikkerhetspolitiet i Polen ledet han SD-kommandoen ved staben til Einsatzgruppe I etter starten av andre verdenskrig. Mellom september 1939 og våren 1940 ble 60 000 til 80 000 mennesker likvidert av Einsatzgruppen av sikkerhetspolitiet i Polen. Fra mars 1940 ledet Hoth SD-avsnittet i Bremen.[5]
Etter å ha gjennomført en kolonikurs ved Førerskolen i Berlin og ved den italienske kolonipolitieskolen i Tivoli, ble Hoth fra juli 1942 tilordnet Einsatzkommando under Walter Rauff, som ventet på sin innsats i Italiensk-Libya i Athen. I november ble Einsatzkommando, der Hoth jobbet i etterretningstjenesten,[6] sendt til Tunisia, og derfra ble de evakuert før Afrikakorpsets kapitulasjon i mai 1943.
Deretter var han hos lederen for sikkerhetspolitiet og SD (BdS) i Frankrike, og fra november 1943 var Hoth leder for sikkerhetspolitiet (KdS) i Nancy[5]. Deretter ledet han fra august 1944 det såkalte V. kommandoen til Einsatzgruppe H i Pressburg, og deretter under Ardennene-offensiven det såkalte V. kommandoen til Einsatzgruppe L. Fra april 1945 til krigens slutt i mai 1945 var Hoth kortvarig KdS i den norske byen Stavanger.[7] Her overtok han KdS-stillingen etter SS-Obersturmbannführer Friedrich Wilkens (1907–1945) i Stavanger, som døde under en aksjon fra den tyske okkupasjonspolitienheten for å bekjempe den norske motstanden den 4. april 1945.[8] Hans overordnede var lederen for sikkerhetspolitiet og sikkerhetstjenesten (BdS) for Norge, SS-Standartenführer Heinrich Fehlis, som holdt til i Oslo. På dagen for den tyske kapitulasjonen, 8. mai 1945, prøvde han å unndra seg sitt ansvar og hadde flyktet i en Wehrmacht-uniform.[9] Etter krigen ble Hoth internert av britene og ble avhørt flere ganger.
Hoth ble overført til Frankrike og tiltalt foran en fransk militærdomstol som dømte ham til døden den 19. februar 1949. Han ble henrettet den 28. juli 1949 i Metz for forbrytelser han begikk/ansvarte for i sin rolle som KdS Nancy.[10]
Litteratur rediger
- Robert Bohn: Tysk styre i de "germanske" landene 1940–1945, Franz Steiner Verlag Stuttgart, 1997,
- Robert Bohn: Reich Commissariat Norge, “Nat.soz. Omorganisering» og krigsøkonomi., 2000.
- Konrad Kwiet, Jürgen Matthäus, Klaus-Michael Mallmann (red.) : Tyskere – jøder – folkemord. Holocaust i fortid og nåtid. WBG, Darmstadt 2006, ISBN 3-534-18481-5 .
- Klaus-Michael Mallmann, Jochen Böhler og Jürgen Matthäus : Oppgavegrupper i Polen: representasjon og dokumentasjon . Scientific Book Society, Stuttgart 2008, ISBN 978-3-534-21353-5 . (Bind 12 av publikasjonene til Ludwigsburg Research Center ved Universitetet i Stuttgart.)
Referanser rediger
- ^ Konrad Kwiet, Jürgen Matthäus, Klaus-Michael Mallmann: Deutsche, Juden, Völkermord: der Holocaust als Geschichte und Gegenwart, Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2006, S. 156.
- ^ Bundesarchiv R 9361-IX KARTEI/17020893
- ^ Franz Hoth auf www.dws-xip.pl
- ^ Klaus-Michael Mallmann, Martin Cüppers: „Elimination of the Jewish National Home in Palestine“. The Einsatzkommando of the Panzer Army Africa, 1942. In: Yad Vashem Studies, Band 35, Jerusalem 2007, ISBN 965-308-273-6, S. 117.
- ^ a b Klaus-Michael Mallmann, Jochen Böhler und Jürgen Matthäus: Einsatzgruppen in Polen: Darstellung und Dokumentation. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Stuttgart 2008, S. 21.
- ^ Konrad Kwiet, Jürgen Matthäus, Klaus-Michael Mallmann: Deutsche, Juden, Völkermord: der Holocaust als Geschichte und Gegenwart, Wissenschaftliche Buchgesellschaft, 2006, S. 157.
- ^ Klaus-Michael Mallmann, Jochen Böhler und Jürgen Matthäus: Einsatzgruppen in Polen: Darstellung und Dokumentation. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Stuttgart 2008, S. 22.
- ^ Robert Bohn: Reichskommissariat Norwegen, „Nat.soz. Neuordnung“ u. Kriegswirtsch., 2000, S. 89ff.
- ^ Robert Bohn: Die deutsche Herrschaft in den "germanischen" Ländern 1940–1945, Franz Steiner Verlag Stuttgart, 1997, S. 90ff.
- ^ Bernhard Brunner: Der Frankreich-Komplex. Die nationalsozialistischen Verbrechen in Frankreich und die Justiz der Bundesrepublik Deutschland. Wallstein, Göttingen 2004, S. 93.