Køsniking

Køsniking eller å snike i køen vil si å ikke starte bakerst i køen eller å underveis komme seg lengre frem i en køen enn de som har ventet lengst. Køsniking er som regel tabubelagt og anses som dårlig oppførsel ettersom det går mot prinsippet at «førstemann til mølla får først male» (først inn, først ut).

Dame som går forbi en kø.

Køsniking sees ofte på som en egoistisk handling, og fører ofte til misnøye blant andre i køen. Særlig kan det oppstå misnøye dersom de bakerste i køen etterpå får vite at det ikke er nok ressurser (f.eks. salgsvarer eller sitteplasser) til å betjene alle i køen, hvorpå det lett kan oppstå amper stemning.

Køsniking er ikke begrenset til folkemengder, men kan også referere til kjøretøy på veien, ventelister for legebehandling, med mer. Midlertidig forføyning, det vil si en midlertidig rettsavgjørelse i påvente av en mer omfattende rettssak, kan også sees på som en form for «køsniking».

Motivasjon

De som bevisst sniker i køen gjør det som regel for egen vinning. Bakenforliggende og utløsende årsaker kan variere. Irritasjon over det å stå i kø er vanlig, spesielt dersom man ikke hadde forventet køen på forhånd, dersom man føler et tidspress eller at man kan gå glipp noe. Et konkret eksempel på en triviell motivasjon for køsniking kan være å sikre seg et godt sete ved fri ombordstigning på fly uten forhåndsbestemte seteplasser.

Reaksjon

De som blir utsatt for køsniking føler seg ofte krenket, og det kan normalt forventes en dårlig reaksjon. En studie viste at andre i køen protesterte i 54% av tilfellene da en person snek seg inn foran, mens 91,3% protesterte da to personer snek samtidig. Den samlede sannsynligheten for at noen bakfra protesterte var 73,3%, og personene rett bak snikeren var i de fleste tilfellene de som klaget.

Fysisk slåsskamp på grunn av køsniking er sjeldent, men forekommer. I 2013 ble en 18-åring i Malaysia banket opp og slått til døde etter at han prøvde å snike i køen ved en matskranke. I 2015 ble en mann som snek i køen i New York City drept, men han som drepte ble ikke dømt for drap da det ble sett på som selvforsvar. I 2009 ble en uskyldig tilskuer drept på et Sainsbury's-kjøpesenter i Merton i Sør-London etter at en kvinne ble sint da en mann hadde anklaget henne for å snike i køen. Kvinnen ringte til kjæresten sin som kom til stedet, men kvinnen pekte så ut en feil mann. Kjæresten slo til en familiefar som falt og døde.

Når man enten blir utsatt for køsniking eller selv anklaget for å snike i køen lar mange seg provosere, hvilket kan medføre at nivået av stresshormoner i kroppen øker slik at man blir mindre skikket til å ta overveide og rasjonelle beslutninger.

God køkultur

Det finnes en del ulike syn på hva som er god køkultur. Å ikke snike i køen er et eksempel på god køkultur, men det er forskjellige oppfatninger av hva som er sniking. I enkelte situasjoner og tvilstilfeller hender det at de involverte er tilbøyelige til å selv flytte litt på disse grensene til egen gunst.

Hvor begynner køen?

Det mest vanlige er kanskje en misforståelse, enten bevisst eller ikke, om hvor køen begynner. Der er også viktig å merke seg at køen ikke alltid er en tydelig fysisk linje, men kan være et virvar at mennesker med samme mål. For å unngå misforståelser kan det derfor være en fordel å spørre enten ansatte eller de som allerede står i kø om hvor køen begynner.

Hvordan fungerer køen?

Det finnes forskjellige køtyper, og i noen tilfeller kan det derfor være lurt å spørre hvordan den fungerer. Det mest vanlige er at det bare er én type kø, som for eksempel ved betaling i matbutikk. Noen gatekjøkken derimot har egne køer for betaling og servering, og man kan derfor begå en feil ved å stille seg direkte i serveringskøen uten å ha betalt. Det kan føre til amper stemning uansett løsningsmetode, siden det med feil bruk av systemet kan bli vanskelig å anslå hvem som «egentlig kom først», og at flere involverte dermed føler seg urettferdig behandlet uansett utfall. En slik situasjon kan oppstå dersom køsystemet er dårlig opplyst, for eksempel ved dårlig skilting, eller for få eller travle ansatte. En annen kilde til misforståelse kan være dersom man ikke er klar over at man må trekke kølapp eller melde seg ved ankomst.

Gå ut og inn av køen?

Hvorvidt en person kan gå ut av en kø for så en stund etterpå å komme inn igjen på samme sted er et annet eksempel. Dette kan for eksempel gjøres om man skal gå på do, og i så fall er det vanlig å be de bak seg om å holde plassen. Når man har gjort sitt fornødne kan man så gå inn igjen fremfor de som holdt plassen. En lignende situasjon kan for eksempel skje i en matbutikk dersom man har glemt en vare, men det er uansett vanlig å faktisk spørre de bak seg om de kan holde plassen. Andre mener bestemt at man skal gå inn igjen bakerst i køen dersom man først har forlatt den. En slik praksis kan kanskje oppfattes som mer naturlig dersom man frivillig går ut av køen på grunn av mindre trengende årsaker, mens andre mener man skal stille seg bakerst i køen igjen uansett årsak. Et tredje og kanskje mindre vanlig alternativ er at man går inn igjen med samme plassnummer som da man gikk ut, som bare vil skille seg fra den opprinnelige plassen man hadde dersom køen har gått videre. Man vil da for eksempel være garantert å gå inn igjen på plass nummer 10 dersom man gikk ut fra plass nummer 10.

Hva hvis det åpnes ny kasse?

Matbutikk med tre parallelle køer.

Et annet eksempel er hva man skal gjøre dersom dersom en butikk kun har en åpen kasse, hvorpå en ekstra kasse åpnes. Mange vil mene at det mest rettferdige er å beholde den opprinnelige køen og kun dele denne i to helt fremme ved kassen. Et annet alternativ er å dele hele køen i to bakover slik at man får to selvstendige køer. Et tredje alternativ, som i praksis dessverre hender en del, er at det istedet blir et kappløp om å få plass i den nye køen.

Hoppe inn med kjente?

Et omdiskutert eksempel er hvorvidt det er greit å hoppe inn i køen med kjæreste, venner eller familie. Dette er en situasjon som ofte kommer opp ved lange køer til et utsted eller en konsert.

Holde plassen for andre som ikke er kommet enda?

Å holde plassen for noen som ikke selv har vært innom køen anses av mange som dårlig køkultur. En slik situasjon kan for eksempel oppstå dersom flere venner skal på konsert og noen er forsinket, hvorpå disse «hopper inn» i køen. Dette kan oppleves som urettferdig av de som står bak. Et annet eksempel kan være å sende et barn i køen på matbutikken mens man selv finner varer, for så å hoppe inn i køen ved barnet når man skal betale. De fleste vil være enige i at dette er dårlig køkultur.

En beslektet situasjon kan være hvis noen venner kun er innom køen en kort tid for å «sikre seg» en plass, hvorpå noen av dem går ut igjen av køen for å gjøre noe annet, for eksempel for å få forfriskninger. En del vil mene at dette er en form for køsniking da andre i køen kanskje ikke får samme muligheten.

Andre former for køsniking

Helsekøer

Bruk av privat helseforsikring for raskere behandling i det norske helsevesenet blir av noen sett på som køsniking fordi man kommer foran andre i behandlingskøen.

Bilkøsniking

Svensk veiskilt for fletting.

Bilkøsniking oppstår gjerne der det er begrenset kapasitet, for eksempel i veikryss eller der hvor biler fra flere kjørefelt må flette.

Fletting av kjørefelt på motorvei medfører stor risiko for at noen føler seg utsatt for køsniking. Noen opplever det som køsniking å vente med sammenfletting til siste øyeblikk, og en del episoder med veiraseri (engelsk road rage) oppstår slik. Det er imidlertid ikke ulovlig å vente veldig lenge med fletting så lenge man ikke krysser en solid hvit linje med veimerking eller kjører på en ellers farlig måte. I Tyskland, Belgia og Østerrike er det faktisk lovpålagt å vente med fletting til siste øyeblikk ettersom det gir jevnere hastighet og minsker den totale lengden på køen. Tiden det tar å komme gjennom flaskehalsen blir fortsatt den samme, men den kortere lengden på køen kan i sin tur også hindre køer i å oppstå andre steder. Selv om det totalt sett gir tryggere og mer effektiv trafikkavvikling å vente med fletting til slutten av flettefeltet så er det likevel mange som ser på dette som sniking. Noen hisser seg opp så mye at de tar til konfliktsøkende oppførsel, som for eksempel å nekte innslipp ved å gi gass og bevisst tette luker. I en slik situasjon vil personen i innkjøringsfeltet ofte også føle seg urettferdig behandlet, og mange episoder med veiraseri oppstår på denne måten. Begge sjåfører har ansvar for flettingen, og slike ulykker ender ofte med skylddeling.^{[trenger referanse]}

Forbikjøring i ledig felt på flerfelts motorvei oppfattes av noen som køsniking dersom det er kø i det andre feltet. Det er imidlertid ikke ulovlig å kjøre forbi i venstre felt så lenge dette er ledig (forbikjøring i høyre felt er ikke lovlig i Norge). Derimot er det ulovlig å bevisst blokkere de som ønsker å kjøre forbi i et ledig felt. På flerfelts motorvei gjør utnytting av flere felt at lengden på køen blir kortere, som i sin tur også hindrer køer i å oppstå andre steder. På for eksempel motorvei med to felt blir køen omtrent halvparten så lang.

Kjøring i stengt kjørefelt for å snike i kø er forbudt, og kan medføre bot og prikker på førerkortet.

I ferjekøer forekommer også køsniking, men det blir som regel slått ned på av ferjekonduktører ved at man blir plassert bakerst i køen og ytterste konsekvens må ta en senere ferje dersom ferjen blir full.

Omkjøring via lokalveier for å komme inn lengre frem i kø på en hovedvei kan skape stor trafikk på enkelte påkjøringsramper, og dermed lage en flaskehals som skaper mer kø totalt sett. Køforskere har forøvrig også uttalt at bedre veikapasitet fører til mer bilkø ettersom det fører til at at flere bruker bil.

I mange rundkjøringer med flere kjørefelt er det bestemt hvilket felt man skal ligge i avhengig av hvor man skal videre, og dette er som regel merket godt med skilting og veimerking. Når det er lang kø i det ene feltet og mindre kø i det andre hender det at noen med vilje bruker feil kjørefelt for å etterpå skifte inni rundkjøringen (hvor det egentlig skal være parallellkjøring), og mange ser på dette som køsniking. Imidlertid vil ofte begge kjøretøyene ha vikeplikt for hverandre ved fletting, selv om snikeren var den første til å bryte vikeplikten. Ved sammenstøt er det derfor stor mulighet for skylddeling.

Sanksjonert fortrinnsrett

En amerikansk plakat fra 1940 som oppfordrer til kødisiplin når det skal søkes tilflukt under flyangrep.

I noen tilfeller blir køsniking sanksjonert av de som styrer køen, og kalles da fortrinnsrett. For eksempel har en del fornøyelsesparker ordninger hvor et begrenset antall gjester (som regel mot betaling) kan snike i køen til en attraksjon ved å ankomme til en forhåndsbestemt tid. Straff for at andre uten fortrinnsrett sniker i køen kan variere fra å bli bedt om å gå til bakerst i køen til å bli kastet ut av parken uten å få inngangspengene tilbake.

På flyplasser er det vanlig å øke effektiviteten til ombordstigningen ved å først slippe inn gravide kvinner, eldre, funksjonshemmede og voksne med små barn, uavhengig av billettype. Det har imidlertid i økende grad blitt rapportert fra amerikanske flyplasser at flere passasjerer som ikke normalt bruker rullestol etterspør det med hensyn å få raskere sikkerhetskontroll og ombordstigning. I en del tilfeller har disse passasjerene etter landing selv gått av flyet uten å vente på rullestol, som ellers ville gjort de til en av de siste av flyet. Nyordet mirakelflytur (engelsk miracle flight) har blitt brukt for å beskrive dette, ettersom passasjeren som tilsynelatende trengte rullestol før flyturen på mirakuløst vis er i stand til å gå etterpå.

Nasjonale holdninger

Køkulturen i tidligere kommunistiske land i Sovjetunionen har blitt mye mer institusjonalisert og satt i regi, ettersom det for enkelte var vanlig å stå i lange køer hver dag for å få forbruksvarer. I Russland sies kunsten å stå kø å være svært finpusset, og blir nøye etterlevd. Det er for eksempel akseptert at en person kan forlate køen for å gå på do og komme tilbake til sin opprinnelige plass uten å nødvendigvis be om tillatelse. Det er også vanlig å la personer i spesielle situasjoner og med dårlig tid få lov til å hoppe foran i køen, som for eksempel for å kjøpe billett til et tog med umiddelbar avgang.

I Cuba er det vanlig å rope ¿Ultimo? (som betyr «Sist?») når man går bort til en kø, hvorpå sistemann i køen svarer slik at man vet hvem man skal stille seg bak.

I Spania er det også vanlig køskikk å spørre ¿Quién es el último? (som betyr «Hvem er siste?») og deretter stille seg bak den personen man får vite er sist i køen.

I USA har delstaten Washington vedtatt en lov som gjør sniking i ferjekø ulovlig. Snikere blir bøtelagt med 101 dollar og satt bakerst i køen.

Alternative kømetoder

«Først inn, først ut» prinsippet har blitt kritisert av køforskere for å gi et ineffektivt køsystem hvor folk stiller seg opp tidligere og tidligere for å sikre seg plass, uten at det gir et resultat med nevneverdig forskjell. Noen køforskere har istedet foreslått en teoretisk modell hvor sistemann i køen blir betjent først. Forskerne mener at metoden skal være mer effektiv, men tviler på at den kommer til å bli brukt i fysiske køer. De tror imidlertid metoden kan brukes i virtuelle køer som telefonkøer og internettkøer.

Flere butikker har rapportert mindre kødannelse etter at de har begynt med selvbetjente kasser.

Se også

• Køteori, et fagfelt som studerer sammenhengen mellom belastning og ventetid i køsystemer
• Bilkø
• Trekkspilleffekt, forsterkning av rykk og napp i en kø
• Midlertidig forføyning, en midlertidig rettsavgjørelse i påvente av en mer omfattende rettssak