Kåre Drangsholt
Kåre Drangsholt (født 1. juni 1941, død 22. juli 1983) var en norsk gründer, båtkonstruktør og forretningsmann, kjent for fritidsbåtene Draco. Fra 1966 fram til sin død sto han i spissen for en ekspansiv og suksessrik båtproduksjon i Flekkefjord.
| Kåre Drangsholt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. juni 1941[1] | ||
| Død | 22. juli 1983[1] (42 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende, gründer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Drangsholt hadde vært interessert i båter helt fra ungdommen,[2] men selve båtproduksjonen startet litt tilfeldig. I 1964 fikk han kjøpt formen til en 12 fots båt som var gått ut av produksjon, - for 250 kroner.[3] Formen sporet han opp hos en persiennefabrikk.[4] Sammen med kona Vibeke begynte han å støpe plastbåt i et gammelt skolehus på Røyken. Da båten var ferdig var det flere som ønsket maken.[3]
Drangsholt sluttet i jobb, leide en tidligere kassefabrikk på Lier og startet båtbyggervirksomhet på fulltid. I Lierskogen ved Drammen produserte han mindre, enklere båter i Draco Fiberplastfabrikk.[5] Første etasje i «fabrikken» huset båtvirksomheten, andre etasje en leilighet med plass til det unge ekteparet Drangsholt og deres jente-baby, - en familietilværelse i en eim av polyester og glassfiberskrog.[2]
Høsten 1966 flyttet den knapt 25 år gamle Drangsholt virksomheten til Flekkefjord - farens hjemby - der han tok over lokalene til konkursrammede Flekkefjord Uldvarefabrikk.[5] De lå på Loga, noen få kilometer nord for selve byen.[3]
I 1968 produserte han første motorbåten,[3] senere fulgte en rekke nye og stadig større modeller - opp til flaggskipet på 30 fot, Draco 3000 Sunbridge. Draco var kjent for sitt design. I stor grad hadde Drangsholt selv ansvaret for og æren for utformingen av båtene. Men båtkonstruktøren Jan Herman Linge var sentral, da han sto for utformingen av flere modeller. De første årene produserte bedriften også en rekke av Linges seilbåt-type Soling. Samarbeidet Linge - Drangsholt var noe av nøkkelen til suksessen, men førte etter hvert også til en konflikt om opphavsrett.[6]
I Flekkefjord begrenset ikke Drangsholt seg til båtproduksjon i de gamle fabrikklokalene. Han utvidet på Loga, tok over Flekkefjord Lærvarefabrikk på Fjellse, marina i Fjellse, Kragerø, Sandefjord og Oslo.[5] Han ble også hovedaksjonær i et hotellskip, «Midnatsol Norge».[5]
I 1980 sto han som Draco-direktør fram som leder for Europas største produsent av plastbåter.[3] Bedriften hadde 200 ansatte, med filial i Alicante i Spania.[3] Men Draco Boats var fortsatt organisert med pionerbedriftens preg: Drangsholt innehadde alle funksjoner «fra direktør til visergutt», og administrasjonen telte kun ti personer.[3] Kona Vibeke eide en aksje, Drangsholt selv resten.[3]
Drangsholt var langt framme når det gjaldt salg, og var kjent for offensiv, personlig markedsføring og høy sigarføring, ikke minst når det gjaldt framstøt mot utlandet.[7] Han bød på jetfly[7] og benyttet sin egen luksuriøse Flekkefjordbolig med svømmebasseng til representasjon.[3] Drangsholts markeds- og salgstalent var avgjørende da oljekrisen rammet økonomi og fritidsbåtmarked først i 1973. Drangsholt fant nye kundegrupper, og solgte blant annet 30 patruljebåter til Egypt.[2]
Drangsholt hadde sans for kreative, utradisjonelle PR-framstøt: Da han skulle presentere den nye modellen Draco 1700 for forhandlernettet i Danmark leide han inn helikopter fra Island og fikk båten firt ned i svømmebassenget i den danske samarbeidspartnerens hus.[3] For å utnytte alt showet rundt båtracing fikk han laget to i øyenfallende Draco-versjoner; Dracula 1 støpt i helsvart plast, Dracula 2 i knall oransje. Med fartsvidunderne høstet han etterlengtede pokaler, - og enda mer etterlengtet omtale.[2] Da Drangsholt skulle levere Draco til svenskekongen Carl Gustaf sørget han for å støpe inn et norsk kronestykke i baugen, og skrøt senere av at svenskekongen cruiset rundt i båt med den norske krone![3]
Drangsholt ble sommeren 1983 funnet druknet ved sin Draco i Haraldviken i Kristiansand, der familien hadde hytte.[2][5]
Kona Vibeke Drangsholt videreførte Draco-driften etter hans død, før Trygve Hegnar tok over. Etter at jappetidsbakrus, økonomisk nedgang og krise hadde slått hele bunnen ut av fritidsbåtmarkedet ble Draco slått konkurs i 1992.[8]
Referanser rediger
- ^ a b Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e «Kåre Drangsholt : Ildsjelen bak Draco-eventyret», Båtliv 19. mars 2002
- ^ a b c d e f g h i j k «Oslo-gutten som ble millionær i plastbåter», Nå nr. 51/52 1980, side 90-91
- ^ «Det begynte på Skåtøy med en 12 fots jolle!», Kragerød Blad 2. september 1980, side1
- ^ a b c d e «Et stort tap», Agder 25. juli 1983
- ^ «Norsk valuta for pengene», Nå nr. 17 1973, side 24-25
- ^ a b «Konkurrenten får stats-støtte men Drangsholt er størst», Nå nr. 23 1976, side 42-43
- ^ «Draco - trendsetter i norsk båtbransje», Agder 14. september 1992 side 2