Juliette Adam

Juliette Adam (født 4. oktober 1836 i Verberie (Oise) i Frankrike, død 23. august 1936 i Callian (Var)), også kjent under sitt pikenavn Juliette Lambert, var en fransk forfatter, salongvertinne og feminist.

Juliette Adam
Juliette Adam Nadar 01.jpg
FødtJuliette Lambert
4. oktober 1836[1][2][3][4]
Verberie[5]Rediger på Wikidata
Død23. august 1936[4][5] (99 år)
Callian[5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Père Lachaise[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Skribent[5], salongvertinne, romanforfatter, selvbiograf, essayist, lyriker, utgiver[7]Rediger på Wikidata
Ektefelle Edmond Adam (18681877)[8], Alexis La Messine (18521867)[8]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
MorsmålFransk[9]
SpråkFransk[10][9]
Medlem av Ligue de la patrie françaiseRediger på Wikidata
Utmerkelser Prix Auguste-Furtado (1920), prix Jules-Favre (1917), Prix d'Académie (1927)Rediger på Wikidata
PseudonymJuliette Lamber, Madame Adam, Mme La Messine, Comte Paul Vassili
Signatur
Juliette Adams signatur

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Juliette Adam har selv beskrevet sin barndom, som hun sier var ulykkelig på grunn av konflikter mellom foreldrene, i boken Le roman de mon enfance et de ma jeunesse. Faren er beskrevet i hennes Paradoxes d'un docteur allemand (1860), og der fremstilles han som velvillig overfor feminismen.

Forfatter, salongvertinneRediger

I 1852 giftet hun seg med en lege ved navn La Messine. I 1858 publiserte hun Idées antiproudhoniennes sur l'amour, la femme et le mariage, et verk til forsvar for Daniel Stern (forfatternavn for Marie d'Agoult) og George Sand.[11]

Etter hennes første ektemann døde i 1867, giftet Juliette seg med Edmond Adam (1816–1877), som i 1870 ble politiprefekt og senere ble livsvarig senator. Hun etablerte en salong som skulle bli gjestet av ledende republikanske politiske ledere som Adolphe Thiers og Léon Gambetta som stod i mot den konservative reaksjon av 1870-årene. I det samme øyemed grunnla hun Nouvelle Revue i 1879, som hun redigerte i åtte år, og beholdt sin innflytelse over frem til 1899.[11] Hun publiserte tekster av Paul Bourget, Pierre Loti og Guy de Maupassant, og Octave Mirbeaus roman Le Calvaire.

Hun ble involvert i foreningen Avant-Courrière, grunnlagt i 1893 av Jeanne Schmahl, som gikk inn for at kvinner skulle kunne stå som vitner i offentlige og privatrettslige rettshandlinger, og til gifte kvinners rett til å ta kontroll over innkomsten av eget arbeid og disponere det slik de selv bestemte.[12]

Adam ble nær venn med Juliana Glinka, som var opptatt av teosofi og det okkulte.

Juliette Adam skrev også om utenrikspolitiske spørsmål. Hun var iherdig i sine angrep på den tyske kansler Otto von Bismarck i sitt revansjistiske politiske engasjement. Hun ble ansett som den egentlige forfatterinne av beskrivelser av forskjellige europeiske hovedsteder, unertegnet Paul Vasili - men de var i virkeligheten skrevet av flere forskjellige skribenter.

Den mest kjente av hennes mange romaner er Païenne (1883). Hennes erindringer, Mes premières armes littéraires et politiques (1904) og Mes sentiments et nos idées avant 1870 (1905), inneholder mye interessant sladder om hennes fremstående samtidige.[11]

I 1882 kjøpte hun godset til et abbedi i Gif-sur-Yvette (Essonne) og der bodde hun fra 1904 til sin død i 1936.[11]

Verker i utvalgRediger

  • Idées antiproudhoniennes sur l’amour, la femme et le mariage, 1858
  • Laide, 1878
  • Grecque, 1879
  • Païenne, 1883
  • Mes angoisses et nos luttes, Paris, A. Lemerre, 1907
  • L'Angleterre en Egypte, Paris, 1922

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  2. ^ Médias 19, Médias 19 ID 20359, oppført som Juliette Lamber
  3. ^ FemBio, FemBio-ID 124, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave 173389249, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ a b c d Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 12, bind 1
  6. ^ ISBN-13 978-2-91461-148-0
  7. ^ WeChangEd, www.wechanged.ugent.be
  8. ^ a b Bibliothèque nationale de France
  9. ^ a b Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays; side(r): 12; bind: 1.
  10. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11888074t; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11888074t.
  11. ^ a b c d Chisholm 1911
  12. ^ Metz, Annie (desember 2007). «Jeanne Schmahl et la loi sur le libre salaire de la femme». Bulletin du Archives du Féminisme (13). Besøkt 22. mars 2015. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger