Juan María Uriarte Goiricelaya

Juan María Uriarte Goiricelaya (født 7. juni 1933 i Frúniz i Spania, død 17. februar 2024 i Bilbao-Basurto) var en spansk geistlig og katolsk biskop av San Sebastián.

Juan María Uriarte Goiricelaya
Født		7. juni 1933 Frúniz (Bizkaia, Den andre spanske republikken)
Død		17. feb. 2024 (90 år) Bilbao
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1957–2024), katolsk biskop (1976–2024)
Embete		Bishop of San Sebastián (2000–2009) bishop of Zamora (1991–2000) titulærbiskop (1976–1991) hjelpebiskop (1976–1991)
Utdannet ved		Universidad Pontificia Comillas Katholieke Universiteit Leuven
Nasjonalitet		Spania
Juan María Uriarte Goiricelaya på Commons

Liv og virke

Prest

Juan María Uriarte Goiricelaya ble ordinert til prest for bispedømmet Bilbao den 28. juli 1957.^{[trenger referanse]}

Han var professor i psykologi ved de katolske universitetene i Salamanca og Deusto. I bispedømmeseminaret i Bilbao hadde han stillingene som åndelig leder og rektor.

Hjelpebiskop i Bilbao

Pave Paul VI utnevnte ham til hjelpebiskop i Bilbao og titulærbiskop av Marazanae den 17. september 1976. Biskopen av Bilbao, Antonio Añoveros Ataún, ordinerte ham til biskop den 11. oktober samme år; medkonsekratorer var José María Cirarda Lachiondo, biskop av Córdoba, og Luis María de Larrea y Legarreta, biskop av León.

Biskop av Zamora

Den 17. oktober 1991 ble han utnevnt til biskop av Zamora.

Biskop av San Sebastián

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til biskop av San Sebastián den 13. januar 2000.^{[trenger referanse]}

Den utnevnelsen ble tolket som en kompromissløsning mellom tilhengere og kritikere av den pastorallinje som hans forgjenger biskop José María Setién Alberro etterstrebet. I løpet av sine ti år i embedet utmerket msgr Uriarte seg fremfor alt for å ha fremmet lekfolkets deltakelse og for å ha forestått begravelsen til José Luis López de Lacalle, som var blitt drept av ETA. Under denne seremonien henvendte han seg til innenriksminister Jaime Mayor Oreja og oppfordret ham til å overvinne blokkeringen av fredsprosessen, ba om en tilnærming til ETA-fangene, dialog med alle politiske krefter - inkludert Batasuna - og vedtak av avspenningstiltak for å lindre lidelsene til arresterte terrorister.^{[trenger referanse]}

For denne talen anså sektorer langt fra terrorgruppen ham som lik Conrad Gröber, den angivelig «brune biskop» som var solidarisk med nazistenes brunskjorter.

Juan María Uriarte viet en stor del av sin tjeneste til å ta vare på prester, både i deres åndelige liv og i deres menneskelige, individuelle og kollektive dimensjon. Han har ledet mange runder med åndelige øvelser for prester og seminarister.^{[trenger referanse]}

Den 21. november 2009 innvilget pave Benedikt XVI hans aldersvbetingede avskjedssøknad.

Han døde av slag på et sykehus i Bilbao-Basurto i den 17. februar 2024, i en alder av 90 år.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
• Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
• Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
• Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
• Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
• Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
• Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
• Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
• Kardinal Gaetano Cicognani (1852-1934) *1898
• Biskop Ángel Herrera Oria (1886-1968) *1947
• Biskop Antonio Añoveros Ataún (1909-1987) *1952
• Biskop Juan María Uriarte Goiricelaya (1933-2024 ) *1976