Joseph de Ferrières de Sauvebœuf

Joseph de Ferrières de Sauvebœuf (født 25. april 1918 i Bruyères-le-Châtel, død 21. mai 1944 ved Pontecorvo i Italia) var en fransk offiser, som kjempet i De frie franske styrker under andre verdenskrig. Han deltok i slaget om Narvik og utmerket seg på en slik måte at han ble tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse.

Joseph de Ferrières de Sauvebœuf
Joseph de Ferrières de Sauvebœuf portrettert i uniformen til 6. alpejegerbataljon
Født25. apr. 1918[1]Rediger på Wikidata
Bruyères-le-Châtel
Død21. mai 1944[1][2]Rediger på Wikidata (26 år)
Pontecorvo
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
GravlagtGilles (1948–)[3]
UtmerkelserRidder av Æreslegionen
Croix de guerre 1939–1945
Mort pour la France
Medlem av Frigjøringsordenen
Krigskorset
Militær gradLøytnant
Deltok iAndre verdenskrig

Militær karriere rediger

Etter gymnaset vervet de Ferrières seg i 1936 til 6ème Bataillon de Chasseurs Alpins (6ème BCA). [4]

Avdelingen hans ble i mai 1940 sendt til Norge med det franske ekspedisjonskorps, for å stå i mot de tyske invasjonsstyrkene. de Ferrières var da fenrik (aspirant). Avdelingen ble satt inn i slaget om Narvik der de Ferrières gjorde seg bemerket for sin innsats og ble anført på divisjonsordren. I statsråd 20. mars 1942 ble de Ferrières tildelt det norske Krigskorset med sverd som belønning for sin innsats. Innstillingen om tildeling omtalte hans innsats: «Den 1. mai inspiserte [sic] han sin peloton med det vakreste eksempel på mot og selvfornektelse. Hele tiden i ildlinjen orienterte han sine grupper og holdt deres moral oppe. Den 15. mai gikk han til angrep i spissen for pelotonen og innpodet sine menn forakt for faren.»[5]

Etter den allierte tilbaketrekningen fra Norge først i juni 1940 fortsatte de Ferrières kampen. Han ble evakuert til Brest i Bretagne, men kom seg allerede etter tre dager over Den engelske kanal til Storbritannia. Der sluttet han seg, etter at Frankrike hadde kapitulert, til De frie franske styrker under Charles de Gaulles ledelse.[4]

de Ferrières ble i oktober 1941 sendt til Afrika og kom i november samme år til Libanon.[4] I januar 1942 ble han ble overført til Fremmedlegionens 13. halvbrigade og beordret til Libya. Han kjempet i mai-juni 1942 i slaget ved Bir Hakeim, deltok i oktober 1942 ved El Alamein og kjempet deretter i mai 1943 i felttoget i Tunisia. Etter kampene i Tunisia ble han forfremmet til løytnant. I april 1944 ble han satt inn i kampene i Italia, der han 21. mai falt ved Pontecorvo.[4]

Utmerkelser rediger

de Ferrières ble utnevnt til ridder av Æreslegionen og ble etter sin død utnevnt til medlem av Frigjøringsordenen.[4] Han mottok Croix de Guerre og en rekke andre franske utmerkelser.[4]

Referanser rediger

  1. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=joseph;n=de+ferrieres+de+sauveboeuf[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ oppført som Joseph Ferrières De Sauveboeuf (De), Compagnon de la Libération ID 335[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.ordredelaliberation.fr, besøkt 8. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f «Joseph Ferrières De Sauveboeuf (De)», Musée de l'ordre de la Libération. Lest 6. desember 2015.
  5. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 42.

Kilder rediger

  • Biografi, fra den franske Frigjøringsordenens nettsted