Joseph Pulitzer
Joseph Pulitzer (opprinnelig József, født 10. april 1847 i Makó i Kongedømmet Ungarn, død 29. oktober 1911 i Charleston i Sør-Carolina i USA) var en ungarsk-amerikansk journalist, publisist og forlegger.
| Joseph Pulitzer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Politzer József 10. apr. 1847[1][2][3][4]  Makó (Østerrike-Ungarn) | ||
| Død | 29. okt. 1911[1][2][3][4] (64 år) Charleston (Sør-Carolina, USA)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent, forlegger, journalist, avisutgiver | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Kate Davis | ||
| Far | Philip Pulitzer | ||
| Søsken | Albert Pulitzer | ||
| Barn | Ralph Pulitzer Herbert Pulitzer Joseph Pulitzer Edith Pulitzer | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA (1867–) (årsak: naturalisering) Ungarn | ||
| Gravlagt | Woodlawn gravlund | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Pulitzer ble født som eldste sønn av en velstående ungarsk-jødisk kornhandler og en ungarsk-jødisk mor i Makó nær Szeged.[6] Han hadde en lillebror, Albert, som utdannet seg til det katolske prestedømme.
Etter at familien flyttet til Budapest ble Pulitzer undervist på privatskoler og av privatlærere. Som 17-åring forsøkte han uten hell - han ble klassifisert som uskikket - å verve seg den østerrikske hær, den franske fremmedlegion for tjeneste i Mexico, og til den britiske hær for tjeneste i India.[7] Til slutt klarte han i Hamburg å registrere seg for Nordstatenes hær for deltakelse i den amerikanske borgerkrigen.[8]
Karriere i USA rediger
Han kom til Boston USA i 1864, og deltok under den amerikanske borgerkrigen som kavalerist. Han var innrullert i 1. New York kavaleriregiment, som var hovedsakelig oppsatt med tyskere.
Etter krigen hadde han en rekke tilfeldige jobber, blant annet som koffertbærer og kelner.[9] Han ble amerikansk statsborger i 1867.[10] Da hadde han tilegnet seg et utmerket engelsk og hadde også tatt utdannelse i rettslære.[10]
Etterpå, i 1868, ble han medarbeider for den tyske avisen Westliche Post i St. Louis. De ansatte ham fordi han, i forbindelse med sin utdannelse, hadde skrevet en artikkel om immigranters harde forhold.[11]
I 1878 giftet han seg med Kate Davis og fikk syv barn sammen med henne: Ralph, Lucille, Katherine, Joseph Jr., Edith, Constance og Herbert.[7] Samme år kjøpte han et par aviser i St. Louis, og i 1883 også New York World, som ved hans energi og pågående metoder ble et meget innflytelsesrikt presseorgan.[12]
Felles for Pulitzers aviser var kombinasjonen av kampanjejournalistikk, store avsløringer og massiv markedsføring, noe som skapte en stor leserskare.[trenger referanse] Konkurransen med New York Morning Journal betød at New York World opptrappet sensasjonsstoffet.[13] Det gjorde seg blant annet gjeldende i dekningen av den spansk-amerikanske krig, men resulterte også, at han generelt ikke var vel ansett blant kolleger, idet de ikke mente at han stod for god seriøs journalistikk.[11]
Joseph Pulitzer er begravet på Woodlawn Cemetery i Bronx i New York City.
I 1903 donerte han to millioner dollar til Columbia-universitetets School of Journalism.[14]
Pulitzerprisen er oppkalt etter ham.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-Pulitzer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=joseph;n=pulitzer[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0053360[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Topping, Seymour. «Biography of Joseph Pulitzer}». www.pulitzer.org (engelsk). Besøkt 31. juli 2019.
- ^ a b «DOCUMENTAR: 170 ani de la nașterea publicistului și editorului Joseph Pulitzer – AGERPRES». www.agerpres.ro (rumensk). Arkivert fra originalen 31. juli 2019. Besøkt 31. juli 2019.
- ^ Hamburg, Hamburger Abendblatt- (27. oktober 2001). «Das Erbe des Joseph Pulitzer». www.abendblatt.de (tysk). Besøkt 31. juli 2019.
- ^ Whyte, Kenneth (1. mai 2009). The Uncrowned King: The Sensational Rise of William Randolph Hearst (engelsk). Catapult. ISBN 9781582439853.[død lenke]
- ^ a b Morris, James McGrath (9. februar 2010). Pulitzer: A Life in Politics, Print, and Power (engelsk). Harper Collins. ISBN 9780061969508.
- ^ a b "Hvem var Pulitzer?", i HISTORIE, nr. 13, 2010, Bonnier Publications International A/S, side 12.
- ^ «On This Day: December 28, 1901». movies2.nytimes.com. Besøkt 31. juli 2019.
- ^ «Yellow Journalism: The 'Fake News' of the 19th Century». The Public Domain Review (engelsk). 21. februar 2017. Besøkt 31. juli 2019.
- ^ BOYLAN, JAMES (2003). Pulitzer's School: Columbia University's School of Journalism, 1903-2003. Columbia University Press. doi:10.7312/boyl13090.
Litteratur rediger
- Katja Behling: Trophäe der Publizisten. Der Mann hinter der Auszeichnung. In: Aufbau. Heft 11, 2008, S. 15–17.
Eksterne lenker rediger
- (en) Joseph Pulitzer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Joseph Pulitzer hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
- (en) Joseph Pulitzer hos American National Biography