Joseph Pulitzer
Joseph Pulitzer (opprinnelig József, født 10. april 1847 i Makó i Kongedømmet Ungarn, død 29. oktober 1911 i Charleston i Sør-Carolina i USA) var en ungarsk-amerikansk journalist, publisist og forlegger. Han ble en ledende nasjonal skikkelse i Det demokratiske partiet og ble valgt til kongressmedlem fra New York.
| Joseph Pulitzer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Politzer József 10. apr. 1847[1][2][3][4]  Makó (Østerrike-Ungarn) | ||
| Død | 29. okt. 1911[1][2][3][4] (64 år) Charleston (Sør-Carolina, USA)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent, forlegger, journalist, avisutgiver | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Kate Davis | ||
| Far | Philip Pulitzer | ||
| Søsken | Albert Pulitzer | ||
| Barn | Ralph Pulitzer Herbert Pulitzer Joseph Pulitzer Edith Pulitzer | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA (1867–; årsak: naturalisering) Ungarn | ||
| Gravlagt | Woodlawn gravlund[6] | ||
| Signatur | |||
 | |||
På 1890-tallet førte den harde konkurransen mellom hans New York World og William Randolph Hearsts New York Journal til at begge utviklet teknikkene for såkalt gul journalistikk, som vant leserne med sensasjoner, sex, kriminalitet og grafiske grusomheter. Den brede appellen nådde en million eksemplarer om dagen og åpnet veien for aviser enorme opplag som var avhengige av annonseinntekter (i stedet for dekningspris eller politiske partisubsidier) og appellerte til lesere med flere former for nyheter, sladder, underholdning og reklame.
Pulitzers navn er i ettertiden mest kjent for Pulitzerprisen (i tjue kategorier) etablert i 1917 som et resultat av hans legater til Columbia University. Prisene deles ut årlig for å anerkjenne og belønne fortreffelighet innen amerikansk journalistikk, fotografi, litteratur, historie, poesi, musikk og drama. Pulitzer grunnla Columbia School of Journalism ved sin filantropiske legat; det åpnet i 1912.
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerPulitzer ble født som eldste sønn av en velstående ungarsk-jødisk kornhandler og en ungarsk-jødisk mor i Makó nær Szeged.[7] Han hadde en lillebror, Albert, som utdannet seg til det katolske prestedømme.
Etter at familien flyttet til Budapest ble Pulitzer undervist på privatskoler og av privatlærere. Som 17-åring forsøkte han uten hell - han ble klassifisert som uskikket - å verve seg den østerrikske hær, den franske fremmedlegion for tjeneste i Mexico, og til den britiske hær for tjeneste i India.[8] Til slutt klarte han i Hamburg å registrere seg for Nordstatenes hær for deltakelse i den amerikanske borgerkrigen.[9]
Karriere i USA
redigerHan kom til Boston USA i 1864, og deltok under den amerikanske borgerkrigen som kavalerist. Han var innrullert i 1. New York kavaleriregiment, som var hovedsakelig oppsatt med tyskere.
Etter krigen hadde han en rekke tilfeldige jobber, blant annet som koffertbærer og kelner.[10] Han ble amerikansk statsborger i 1867.[11] Da hadde han tilegnet seg et utmerket engelsk og hadde også tatt utdannelse i rettslære.[11]
Etterpå, i 1868, ble han medarbeider for den tyske avisen Westliche Post i St. Louis. De ansatte ham fordi han, i forbindelse med sin utdannelse, hadde skrevet en artikkel om immigranters harde forhold.[12]
I 1878 giftet han seg med Kate Davis og fikk syv barn sammen med henne: Ralph, Lucille, Katherine, Joseph Jr., Edith, Constance og Herbert.[8] Samme år kjøpte han et par aviser i St. Louis, og i 1883 også New York World, som ved hans energi og pågående metoder ble et meget innflytelsesrikt presseorgan.[13]
Felles for Pulitzers aviser var kombinasjonen av kampanjejournalistikk, store avsløringer og massiv markedsføring, noe som skapte en stor leserskare.[14] Konkurransen med New York Morning Journal betød at New York World opptrappet sensasjonsstoffet.[15] Det gjorde seg blant annet gjeldende i dekningen av den spansk-amerikanske krig, men resulterte også, at han generelt ikke var vel ansett blant kolleger, idet de ikke mente at han stod for god seriøs journalistikk.[12]
Joseph Pulitzer er begravet på Woodlawn Cemetery i Bronx i New York City.
I 1903 donerte han to millioner dollar til Columbia-universitetets School of Journalism.[16]
Pulitzerprisen er oppkalt etter ham.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-Pulitzer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Rogio person-ID p=joseph;n=pulitzer[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0053360[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 2. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Topping, Seymour. «Biography of Joseph Pulitzer}». www.pulitzer.org (på engelsk). Besøkt 31. juli 2019.
- ^ a b «DOCUMENTAR: 170 ani de la nașterea publicistului și editorului Joseph Pulitzer – AGERPRES». www.agerpres.ro (på rumensk). Arkivert fra originalen 31. juli 2019. Besøkt 31. juli 2019.
- ^ Hamburg, Hamburger Abendblatt- (27. oktober 2001). «Das Erbe des Joseph Pulitzer». www.abendblatt.de (på tysk). Besøkt 31. juli 2019.
- ^ Whyte, Kenneth (1. mai 2009). The Uncrowned King: The Sensational Rise of William Randolph Hearst (på engelsk). Catapult. ISBN 9781582439853.[død lenke]
- ^ a b Morris, James McGrath (9. februar 2010). Pulitzer: A Life in Politics, Print, and Power (på engelsk). Harper Collins. ISBN 9780061969508.
- ^ a b "Hvem var Pulitzer?", i HISTORIE, nr. 13, 2010, Bonnier Publications International A/S, side 12.
- ^ «On This Day: December 28, 1901». movies2.nytimes.com. Besøkt 31. juli 2019.
- ^ «Newspapers: The Rise and Decline of Modern Journalism» (PDF), Media and Culture. Wpmucdn.com 2015
- ^ «Yellow Journalism: The 'Fake News' of the 19th Century». The Public Domain Review (på engelsk). 21. februar 2017. Besøkt 31. juli 2019.
- ^ BOYLAN, JAMES (2003). Pulitzer's School: Columbia University's School of Journalism, 1903-2003. Columbia University Press. doi:10.7312/boyl13090.
Litteratur
rediger- Brian, Denis (2001): Pulitzer: A Life. Arkivert fra originalen 9. juni 2012.
- Ireland, Alleyne (1914): Joseph Pulitzer: Reminiscences of a Secretary, New York : M. Kennerly
- Morris, James McGrath (2010): Pulitzer: A Life in Politics, Print and Power. HarperCollins. ISBN 978-0060798697.
Eksterne lenker
rediger- (en) Joseph Pulitzer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Joseph Pulitzer hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
- (en) Joseph Pulitzer hos American National Biography