Joseph Dixon (født 1806 i Coalisland i County Tyrone i Irland, død 29. april 1866 i Armagh) var en irsk katolsk erkebiskop av Armagh og primas av hele Irland.

Joseph Dixon
Født1806[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Coalisland
Død29. apr. 1866[2][5]Rediger på Wikidata
Armagh
BeskjeftigelseKatolsk prest (1829–), katolsk biskop (1852–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Armagh (1852–1866) Rediger på Wikidata
Utdannet vedMaynooth University
St. Patrick's katolske katedral i Armagh.
Erkebispedømmet Armagh

Liv og virke

rediger

Joseph Dixon begynte på Maynooth College i en alder av seksten år. Han ble presteviet i 1829. Han var først juniordekan på samme college, og ble seniordekan fra 1833. I 1834 ble han utnevnt til universitetslærer i Den hellige skrift og hebraisk (dette var et kombinert professorat), og hadde denne posisjonen i atten år. I gjennomsnitt fulgte 200 studenter forelesningene hans hvert semester; blant dem var John McEvilly, som senere ble erkebiskop av Tuam.[trenger referanse]

Erkebiskop av Armagh

rediger

Den 4. oktober 1852 ble Dixon utnevnt til erkebiskop av Armagh. Han ble bispeviet den 21. november 1852 av erkebiskop Paul Cullen av Dublin; medkonsekratorer var biskop James Browne av Kilmore, og biskop George Errington av Plymouth i England.[trenger referanse]

Som primas i Armagh avholdt han i 1854 en viktig synode, med deltakelse fra alle biskopene fra Irlands nordlige metropolitanprovins samt teologene som var underlagt biskopene. Samme år påbegynte han arbeidet med å få ferdigstilt katedralen i Armagh; den var nesten ferdig da han døde. I 1856 opprettet han en domkapitel på 13 medlemmer.[trenger referanse]

Som erkebiskop sørget han for at flere religiøse kongregasjoner etablerte seg i erkebispedømmet; Sisters of Charity of St. Vincent de Paul åpnet i 1855 et hus i Drogheda; maristfedrene åpnet i 1851 et college og et novisiat i Dundalk, og vincentinere fikk samme år ansvaret for erkebispedømmets presteseminar. Erkebiskopen gjorde seg til fanebærer for Den hellige stol, og på et folkemøte i Drogheda fordømte han keiser Napoleon III for å ha gitt aktiv støtte til den italienske revolusjonære bevegelsen. Hans tale og påfølgende leserbrev i Freeman's Journal vakte stor oppstandelse, og keiseren klaget på ham til pave Pius IX. Erkebiskop Dixon hadde ellers ansvaret[trenger referanse] for å organisere den frivillige irske brigaden som i 1860 ble sendt til Kirkestaten for å kjempe på pavens side mot Garibaldi.

Dixon var venn av John Henry Newman, som han ble kjent med på synoden i Oscott i 1852, og støttet hans innsats for å grunnlegge det katolske universitet ved St. Stephen's Green i Dublin.

Forfatterskap

rediger

I 1852 ga Joseph Dixon ut Introduction to the Sacred Scriptures, et verk som kardinal Nicholas Patrick Stephen Wiseman omtalte i rosende ordelag. Verket ble gjenutgitt i 1875.

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

rediger
  1. ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 7702[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 002639[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Faceted Application of Subject Terminology, FAST-ID 363231, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Dictionary of Ulster Biography-ID 402, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Joseph Dixon (bishop), SNAC Ark-ID w69w1xdh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ dixon, lest 10. juni 2023