José Tolentino Calaça de Mendonça

José Tolentino Calaça de Mendonça (født 1965) er en portugisisk katolsk prelat, poet, doktor i teologiske vitenskaper med spesialisering i bibelteologi, erkebiskop, arkivar og bibliotekar for Den hellige romerske kirke i 2018–2022, kardinaldiakon fra 2019, prefekt for Dikasteriet for kultur og utdannelse fra 2022.

José Tolentino Calaça de Mendonça
Født15. des. 1965Rediger på Wikidata (58 år)
Machico
BeskjeftigelseRomersk-katolsk prest (1990–), skribent, lyriker, teolog, katolsk biskop (2018–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Prefect of the Vatican Library (2018–2022)
  • titulær erkebiskop (2018–2019)
  • kardinaldiakon (Santi Domenico e Sisto, 2019–)
  • Archivist of the Vatican Archive (2018–2022)
  • prefect (Dicastery for Culture and Education, 2022–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversidade Católica Portuguesa
NasjonalitetPortugal
UtmerkelserKommandør av Infante Dom Henriks orden[1]
Santiago av sverdets orden[1]
Våpenskjold
José Tolentino Calaça de Mendonças våpenskjold

Kardinal José Tolentino de Mendonça, 15. mai 2021

Liv og virke

rediger

Den 28. juli 1990 ble han presteviet av biskop Teofodo de Faria av Faria og inkardinert i bispedømmet Funchal. Han var blant annet rektor ved det pavelige portugisiske kolleg i Roma, viserektor ved Det portugisiske katolske universitet i Lisboa, foreleser ved flere brasilianske universiteter og konsulent for det pavelige kulturråd.

Titulærerkebiskop, arkivar og bibliotekar i Vatikanet

rediger

Den 26. juni 2018 utnevnte pave Frans ham til arkivar i Den hellige romerske kirke og bibliotekar i den hellige romerske kirke. Samtidig ble han opphøyet til titulærerkebiskop av Suava. Han ble bispeviet den 28. juli 2018 av kardinal Manuel Clemente. Medkonsekrerende var kardinal António Augusto dos Santos Marto, biskop av Leiria-Fátima, og emeritert biskop Teodoro de Faria av Funchal.

Kardinal

rediger

Den 1. september 2019, under Angelus-bønnen, kunngjorde pave Frans at han hadde utnevnt ham til kardinal. I konsistoriet den 5. oktober 2019 ble han kreert til kardinaldiakon, med titteldiakonia Santi Domenico e Sisto.

Den 26. september 2022 utnevnte pave Frans ham til prefekt for det nyopprettede Dikasteriet for kultur og utdannelse.

Skrifter

rediger

på portuguisisk

rediger
  • Os dias contados (poesi, 1990)
  • As estratégias do desejo: um discurso bíblico sobre a sexualidade (essay, 1994)
  • Longe não sabia (poesi, 1997)
  • A que distância deixaste o coração (poesi, 1998)
  • Se eu quiser falar com Deus (1996)
  • Baldios (poesi, 1999)
  • Cântico dos Cânticos (1999)
  • De Igual para Igual (poesi, 2000)
  • A construção de Jesus: uma leitura narrativa de Lucas 7,36-50 (essay, 2004)
  • A estrada branca (poesi, 2005)
  • Perdoar Helena (skuespill, 2005)
  • Tábuas de pedra (poesi, 2006)
  • A noite abre os meus olhos (poesi, 2006)
  • Pentateuco (2006)
  • Bíblia ilustrada (4 bøker, 2007)
  • A leitura infinita. Bíblia e interpretação (essay, 2008)
  • O Viajante sem sono (poesi, 2009)
  • Histórias escolhidas da Bíblia (2009)
  • O tesouro escondido (essay, 2011)
  • Um deus que dança (bønner, 2011)
  • Pai-nosso que estais na terra (essay, 2011)
  • Nenhum caminho será longo (essay, 2012)
  • O hipopótamo de Deus (essay, 2013)
  • Os rostos de Jesus (2013)
  • A papoila e o monge (poesi, 2013)
  • O estado do bosque (skuespill, 2013)
  • A mística do instante (essay, 2014)
  • A leitura infinita (essay, 2014)
  • Estação central (poesi, 2015)
  • Que coisa são as nuvens (utvalg af fortellinger publisert i ukeavisen Expresso, 2015)
  • Esperar contra toda a esperança (essay, 2015)
  • Desporto, ética e transcendência (essay, 2015)
  • A construção de Jesus (essay, 2015)
  • Corrigir os que erram (essay, 2016)
  • Teoria da fronteira (poesi, 2017)
  • Libertar o tempo. Para uma arte espiritual do presente (essay, 2017)
  • O pequeno caminho das grandes perguntas (essay, 2017)
  • Elogio da sede (essays fra fasteretrettprekenene for paven og den romerske kurioe i 2018)[2]
  • Requiem pela Aurora de Amanhã (libretto for et verk komponert av João Madureira for hundreårsmarkeringen av Første verdenskrigs avslutning; premiere 20. juli 2018 i Jerónimosklosteret i Belém.)[3]
  • Nos passos de Etty Hillesum, medredigert med Filipe Condado (fotos), (fotobiografi, 2019)
  • Uma Beleza que nos Pertence (Aforismos) (essay, 2019)
  • Palavra e Vida 2020 O Evangelho comentado cada dia(kommentarer til hver dags evangelietekster i året 2019)
  • O que é amar um país (essay, 2020)
  • Rezar de olhos abertos (bønner, 2020)
  • Introdução a pintura rupestre (poesi, 2021)
  • A questão sobre Deus e o não saber (med arkitekt Álvaro Siza Vieira) (essay, 2022)
  • Metamorfose necessária (Reler São Paulo) (essay, 2022)

på engelsk

rediger
  • Hidden Treasure: The Art of Searching Within (Alba House, 2014)
  • Our Father who Art on Earth: The Lord's Prayer for Believers and Unbelievers (Paulist Press, 2013)
  • No Journey Will Be Too Long: Friendship in Christian Life (Paulist Press, 2015)
  • Religion and Culture in the Process of Global Change: Portuguese Perspectives, with co-editors Alfredo Teixeira, Alexandre Palma (Cultural Heritage and Contemporary Change, Series VIII, Vol. 19, Council for Research in Values & Philosophy, 2016)
  • Jesus and the Woman: Revealing God's Mercy (Paulist Press, 2017)
  • Thirst: Our Desire for God, God's Desire for Us (Paulist Press, 2019), retreat preached before the Pope and the Roman Curia during Lent 2018

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

rediger
  1. ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Correia, José Frazão (27. april 2018). «Elogio da Sede, Apresentação do Livro de José Tolentino Mendonça». Ponto SJ. Besøkt 29. september 2019. 
  3. ^ Fernandes, Cristina (28. juli 2018). «A guerra e a paz em novas criações musicais». Público (portugisisk). 
  4. ^ www.catholic-hierarchy.org mendjtc, lest 9. juni 2024