José Sebastião Neto

José Sebastião de Almeida Neto (født 20. januar 1841 i Lagos i Portugal, død 7. desember 1920 i Villarino ved Sevilla i Spania) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var biskop av Angola og Kongo, og deretter patriark av Lisboa 18831907.

José Sebastião Neto
Født20. jan. 1841[1]Rediger på Wikidata
Lagos
Død7. des. 1920Rediger på Wikidata (79 år)
A Ramallosa
BeskjeftigelseKatolsk prest (1865–), diakon (1864–), katolsk biskop (1880–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1884–)
  • Patriarch of Lisboa (1883–1907)
  • biskop (1879–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetPortugal
Kongedømmet Portugal
GravlagtKlosteret São Vicente de Fora
Våpenskjold
José Sebastião Netos våpenskjold

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

José Sebastião de Almeida Neto ble født som sønn av Raimundo José Neto, vetran fra halvøyskrigen, og hans hustru Lucy Catherine de Almeida. Han blle utdannet ved seminaret i Faro, ble sub-diakon 20. september 1862 og diakon 21. mai 1864.

Prest rediger

Han ble presteviet 1. april 1865. Neto trådte inn i de uskodde fransiskanerminoritters orden den 15. august 1875, fikk ordensnavnet Josef av Det hellige hjerte, og fortsatte å virke i sognekirken i St. Sebastian til 1879.

Biskop, patriark rediger

Han ble nominert til biskop av Angola e Congo av Luís I av Portugal 30. juli 1879, og paven approberte dette den 22. september samme år. Men han ble ikke bispeviet før 18. april året etter, i kirken St. Julian, av erkebiskop Gaetano Aloisi Masella som var apostolisk nuntius til Portugal. Aires Ornelas e Vasconcelos, erkebiskop av Goa, og Jose Lino de Oliveira, emeritert biskop av Angola. ved medkonsekrerende.

Han ble nominert av kongen av Portugal til patriarkatet Lisboa den 12. juli 1883, og approbasjonen fulgte den 9. august.

Kardinal rediger

Tradisjonelt er patriarken av Lisboa kardinal, og pave Leo XIII kreerte ham til dette i konsistoriet den 24. mars 1884, med Santi XII Apostoli som tittelkirke. Som patriark av Lisboa forrettet kardinal José Sebastião Neto over prins Don Carlos' bryllup med Amélie av Orléans, i St. Dominikus-kirken i Lisboa den 22. mai 1886.

Han deltok ved konklavet 1903 som valgte pave Pius X, og senere, etter sin avgang som patriark, ved konklavet 1914 som valgte pave Benedikt XV.

I 1907 trakk kardinalen seg tilbake fra sitt embede som erkebiskop sluttet han seg til et konvent i den fransiskanerordenen han tilhørte. På grunn av den religiøse forfølgelse som fulgte etter opprettelsen av den første republikk flyktet han i oktober 1910 i eksil til Spania, og per 30. mai 1913 residerte han i konventet i Villarino av Ramellosa.

Den 4. september 1913 viet han på slottet i Sigmaringen den landsforviste kong Manuel II av Portugal, som han hadde døpt, gitt den første hellige kommunion og konfirmert, til hans kusine Augusta Victoria av Hohenzollern.

I september 1914, under det pavevalg som skulle velge Pius X' etterfølger, ble kardinal Jose Neto uten egen vitende og vilje dratt inn i et pek mot en journalist fra avisen O Mundo. Medarbeidere av den portugisiske minister (senere president) Bernardino Machado lot, innen ørevidde fra avisens journalist, som om de mottok et telegram fra Roma som proklamerte at kardinal Neto var blitt valgt til pave. De fulgte opp med fingerte lykkønskningssamtaler på telefon. De regnet ikke med at journalisten fortsatt ville være i stand å melde dette til sin redaktør før deadline, og den 2. september proklamerte O Mundos forside valget av den portugisiske pave.[2]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

Litteratur rediger

  • André Chapeau, O.S.B. og Charles N. Bransom: Franciscan bishops. I: Franciscan Studies, XLVII (1987), 342.

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Inácio do Nascimento Morais Cardoso 
Patriark av Lisboa
Etterfølger:
 António Mendes Bello 
Forgjenger:
 Tommaso Gomes de Almeida 
Biskop av Kongo i Luanda
Etterfølger:
 Antonio Tomas da Silva Leitão e Castro