Åpne hovedmenyen
John Tyler
WHOportTyler.jpg
Født29. mars 1790[1][2][3][4]
Charles City County
Død18. januar 1862[1][2][3][5] (71 år)
Richmond[6]
Gravlagt Hollywood Cemetery
Ektefelle Letitia Christian Tyler (18131842), Julia Gardiner Tyler (18441862)
Far John Tyler
Søsken Martha Jefferson Tyler Waggaman
Barn David Gardiner Tyler, John Alexander Tyler, Lyon Gardiner Tyler, Letitia Tyler Semple
Utdannet ved College of William and Mary
Beskjeftigelse Politiker, advokat, statsmann
Parti ingen (1841–), Whig Party (18341841), Det demokratisk-republikanske parti (18111828), Det demokratiske parti (18281834)
Nasjonalitet USA
USAs 10. president
4. april 18414. mars 1845
VisepresidentIngen
ForgjengerWilliam Henry Harrison
EtterfølgerJames Knox Polk
USAs 10. visepresident
4. mars 18414. april 1841
PresidentWilliam Henry Harrison
ForgjengerRichard Mentor Johnson
EtterfølgerGeorge M. Dallas
Signatur
John Tylers signatur

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1840. Blå stater stemte for demokraten Martin Van Buren, og mellom-røde stater stemte for Whig-kandidaten William Henry Harrison, som seiret med 234 valgmannstemmer, mot 60 for Van Buren. Etter få måneder døde Harrison og visepresident John Tyler overtok presidentembetet for resten av valgperioden

John Tyler (født 29. mars 1790, død 18. januar 1862) var USAs tiende president. Han var visepresident under William Henry Harrison som døde nøyaktig en måned etter at han hadde tiltrådt, og Tyler ble dermed den første visepresidenten som tok over presidentembetet som følge av presidentens død. Som følge av dette ble han aldri tatt på alvor i samtiden. Han ble helst referert til som «den fungerende presidenten».

Den største begivenheten i hans presidentperiode var innlemmelsen av Republikken Texas i 1845.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Tyler ble født i Virginia i 1790. Han tjente som medlem av kongressen, senator og Virginias guvernør før han ble valgt som William Henry Harrisons visepresidentkandidat i 1840. Dette var overraskende, idet Tyler var forholdsvis ny innen Whig-partiet og hadde forlatt Det demokratiske parti i 1833 på grunn av motstand mot daværende president Andrew Jacksons politikk.

Han ble ansett for å være en prinsippfast mann som satte den amerikanske konstitusjonen over partipolitikk. Selv gjorde han lite eller ingenting for å posisjonere seg som kandidat til visepresidentvervet. Det har blitt hevdet at Whig-partiet endte opp med Tyler som kandidat i tospann med presidentkandidat Harrison, i håp om å vinne stemmer i sørstatene.

Harrison vant presidentvalget, men holdt den hittil lengste innsettelsestale i en kald mars måned i 1841. Måneden etter var han død av lungebetennelse.

PresidentperiodenRediger

Whig-partiet sto deretter med en president som ville føre en politikk uavhengig av partiinteresser. Partifellene gikk derfor inn for at visepresidenten ikke skulle overta presidentembedet permanent, men i stedet fungere som en overgangsfigur inntil nyvalg kunne utskrives. Tyler avla like fullt presidenteden, holdt sin innsettelsestale og satte seg fore å fullføre den valgperioden som Harrison og han selv var valgt for. Dermed var presedens skapt.

Da Tyler nedla veto mot opprettelsen av en føderal bank (stikk i strid med Whigs-partiets vedtak), trådte samtlige medlemmer av kabinettet tilbake, med unntak av utenriksminister Daniel Webster, som kun ble på sin post på grunn av viktige forhandlinger med Storbritannia om grensedragninger.

Dette samt andre kontroverser med det partiet som hadde fått ham nominert til visepresidentposten, førte til at Tyler ikke ble nominert som partiets presidentkandidat foran valget i 1844. President Tyler valgte dermed å trekke sitt kandidatur.

Tyler var dessuten den første presidenten som mistet sin hustru i sin embedsperiode. Den 10. september 1842 døde Letitia Tyler. Hun hadde vært bundet til en rullestol siden liket før sin manns embetsinnsettelse.

Årene etterRediger

John Tyler gjorde i 1861 en del bestrebelser på å megle mellom nord- og sørstatene, men uten å lykkes. Da mulighetene for en fredelig løsning syntes uttømt, støttet Tyler sørstatene da de forlot unionen. Deretter brøt den amerikanske borgerkrigen ut.

Tyler ble valgt til Konføderasjonens utgave av Representantenes hus, men døde snart etter i 1862. Han ble 71 år gammel.

LitteraturRediger

BøkerRediger

  • Chitwood, Oliver Perry (1964) [Orig. 1939, Appleton-Century]. John Tyler, Champion of the Old South. Russell & Russell. OCLC 424864. 
  • Crapol, Edward P. (2006). John Tyler, the Accidental President. University of North Carolina Press. ISBN 978-0-8078-3041-3. 
  • Hatch, Louis C. (1970) [Orig. 1934, The New York Historical Society]. A History of the Vice-Presidency of the United States. Greenwood Press Publishers. ISBN 978-0-8371-4234-0. 
  • Kruman, Marc W.; Brinkley, Alan (eds.) (2004). The Reader's Companion to the American Presidency: John Tyler. Houghton Mifflin. ISBN 978-0-395-78889-9. 
  • Lambert, Oscar D. (1936). Presidential Politics in the United States, 1841–1844. Durham, North Carolina: Duke University Press. OCLC 5575260. 
  • Macmahon, Edward B.; Curry, Leonard (1987). Medical Cover-Ups in the White House. Farragut Publishing Company. ISBN 978-0-918535-01-6. 
  • May, Gary (2008). Schlesinger, Arthur M., Jr.; Wilentz, Sean, red. John Tyler. Times Books (Henry Holt and Company). ISBN 978-0-8050-8238-8. 
  • Monroe, Dan (2003). The Republican Vision of John Tyler. Texas A&M University Press. ISBN 1-58544-216-X. 
  • Morgan, Robert J. (1954). A Whig Embattled: The Presidency Under John Tyler. Lincoln, Nebraska: University of Nebraska Press. OCLC 1717505. 
  • Peterson, Norma Lois (1989). The Presidencies of William Henry Harrison and John Tyler. University Press of Kansas. ISBN 978-0-7006-0400-5. 
  • Roseboom, Eugene H. (1970). A History of Presidential Elections. Macmillan Publishers. ISBN 978-0-02-604890-3. 
  • Schouler, James (1917). History of the United States of America: Under the Constitution vol. 4. 1831–1847. Democrats and Whigs. New York City: Dodd, Mead and Company. OCLC 60721697. 
  • Seager, Robert, II (1963). And Tyler Too: A Biography of John and Julia Gardiner Tyler. New York: McGraw-Hill. OCLC 424866. 
  • Wise, Henry A. (1872). Seven Decades of the Union: The Humanities and Materialism Illustrated by a Memoir of John Tyler, with Reminiscences of Some of his Great Contemporaries. Philadelphia: J. B. Lippincott & Co. OCLC 17829001. 

ArtiklerRediger

Offentlige arkiver

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, John Tyler, biography/John-Tyler
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121844877
  4. ^ the peerage, 9. okt. 2017, John Tyler, p32308.htm#i323075
  5. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, John Tyler, 1331
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  7. ^ «Tyler Family Papers, Group A». Special Collections Research Center, Earl Gregg Swem Library, College of William and Mary. Arkivert fra originalen 28. juli 2011. Besøkt 22. januar 2011. 
  8. ^ «A Guide to the Governor John Tyler Executive Papers, 1825–1827». Virginia Heritage. Besøkt 8. mai 2014. 

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 William Henry Harrison 
Amerikas forente staters president
Etterfølger:
 James Knox Polk 
Forgjenger:
 Richard Mentor Johnson 
Amerikas forente staters visepresident
Etterfølger:
 George M. Dallas 
 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)