Det demokratisk-republikanske parti
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Det demokratisk-republikanske partiet er forløperen for dagens demokratiske parti i Amerikas forente stater. Partiet ble grunnlagt av Thomas Jefferson og James Madison i 1792 og var det ene av de to ledende partiene (det andre var Føderalistpartiet) i den første perioden med partier fram til 1824.
| Det demokratisk-republikanske parti | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Stiftet | 1791 | ||||
| Land | USA | ||||
| Hovedkontor | Washington D.C. | ||||
| Styreleder | Thomas Jefferson | ||||
| Ideologi | Republikanisme i USA, agrarpartier, antiføderalisme, republikanisme, klassisk liberalisme, liberal nasjonalisme | ||||
| Opphørt | 1825 | ||||
Partiet ble opprinnelig kalt «Det republikanske partiet», men motstanderne brukte navnet «Det demokratisk-republikanske partiet» i et forsøk på å koble det til massakrene under den franske revolusjon. Historikere bruker ofte den siste betegnelsen for å skille det fra dagens Republikanske parti. Medlemmene ble betegnet som «Republikanere» eller «Jeffersonske republikanere».
Partiet ble primært dannet for å arbeide mot Føderalistpartiets økonomiske politikk og utenrikspolitikk, hvor partiet blant annet gikk inn for å holde et godt forhold til Frankrike. Partiet gikk inn for en streng tolkning av grunnloven, med størst mulig selvstyre for delstatene og beskyttelse av den «frie bonde» overfor kapitalkreftene.
Fram til nederlaget Den britisk-amerikanske krig i 1812 gikk partiet imot føderalistenes politikk med hensyn til skatter, utviklingen av en marine og andre militærkostander, statsgjeld og etabling av en føderal statsbank, men etter 1812 ble partiet delt i disse spørsmålene, med Jefferson og Madison som ledere av hver sin fløy. Etter at Føderalistpartiet ble splittet i 1815, sluttet store delen fra dette partiet seg til Madisons fløy.
Partiet hadde følgende presidenter:
- Thomas Jefferson (valgt i 1800 og 1804)
- James Madison (valgt i 1808 og 1812)
- James Monroe (valgt i 1816 og 1820)
Partiet dominerte Kongressen og de fleste delstatens forsamlingen, men sto svakest i New England. William H. Crawford var deres siste presidentkandidat som tapte valget i 1824. På den tiden var partiet i oppløsning i en rekke fraksjoner, en ledet av Andrew Jackson ledet fram til dagens demokratiske parti. En annen fraksjon, ledet av Henry Clay og John Quincy Adams førte til Det nasjonalrepublikanske partiet og senere Whig Party.