John Robison

britisk kjemiker og matematiker
(Omdirigert fra «John Robinson»)

John Robison (født 4. februar 1739 i Boghall i Baldernock i Stirlingshire i Skottland, død 30. januar 1805 i Edinburgh) var en skotsk professor i naturfilosofi og fysiker, og samtidig noe av en konspirasjonsteoretiker. Han er kjent som forfatteren av verket Proofs of a Conspiracy som kom ut i 1797.

John Robison
Født4. februar 1739
Glasgow, Skottland
Død30. januar 1805 (65 år)
Edinburgh[1]
BeskjeftigelseProfessor i naturfilosofi
Utdannet vedUniversity of Glasgow
UtdannelseMatematikk og andre realfag
EktefelleRachel Wright[2]
BarnEuphemia Robison[3]
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem avDet russiske vitenskapsakademi
Royal Society of Edinburgh
The Poker Club
UtmerkelserFellow of the Royal Society of Edinburgh

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Robison ble født inn i en kjøpmannsfamilie bosatt i Glasgow i 1739. Han studerte matematikk og andre realfag ved universitetet der, og ble uteksaminert i 1756. Etter et kort opphold i London begynte han i Royal Navy som midtskipsmann og var involvert i ekspedisjonene til Quebec og Portugal. Der utmerket han seg spesielt innen navigasjon.

Karriere rediger

Etter at han kom tilbake, jobbet han for Board of Longitude, som testet John Harrisons klokke på en sjøreise til Jamaica i 1760/61.

Han slo seg så ned i Glasgow og engasjerte seg i James Watts og Joseph Blacks praktiske vitenskap, i opposisjon til den systematiske kontinentale europeiske kjemi båret frem av Antoine Lavoisier aog hans tilhengere som for eksempel Joseph Priestley.

I 1769, før Charles Augustin Coulomb, erkjente han at likeartedede elektriske ladninger frastøter hverandre i henhold til Coulombs lov (akkurat som Henry Cavendish). Han arbeidet med James Watt, inkludert på det dampdrevne kjøretøyprosjektet, og borget på Watts vegne som oppfinner da han fikk økonomiske vanskeligheter. Han regnes også for å være oppfinneren av sirenen, som han brukte til orgler på slutten av 1700-tallet, selv før franskmannen Charles Cagniard de la Tour (1819).

I 1773 ble han utnevnt til professor i naturfilosofi ved universitetet i Edinburgh, etter Joseph Black. Han gav der ut flere bøker og ble valgt til generalsekretær i Royal Society of Edinburgh. Han skrev også flere artikler i den tredje utgaven av Encyclopædia Britannica.

Proofs of a Conspiracy kom ut i 1797, og satte den franske revolusjonen i sammenheng med det hemmelige selskapet Illuminatus-ordenen som eksisterte i Bayern rundt 1780. Boken kom ut samme år som franskmannen Augustin Barruel utga en bok som også hevdet dette, nemlig at dette selskapet sto bak den franske revolusjonen og ville styrte religionen og de etablerte myndigheter. Bøkene ble starten på mye av moderne konspirasjonsteori.

I 1803 redigerte han Blacks kjemiforelesninger. I 1804 publiserte han det første bindet av hans Elements of mechanical philosophy, det eneste av bindene som faktisk ble publisert i hans levetid (om dynamikk og astronomi).

I 1783 ble han valgt til medlem av Royal Society of Edinburgh.[4] I 1798 mottok han en æresdoktorgrad fra det som senere ble Princeton University og i 1800 ble han æresmedlem av Det russiske vitenskapsakademi i Sankt Petersburg.[5]

Hans sønn John Robison (1778–1843) hadde fremgang som militærrådgiver i India og var oppfinner.

Utvalgte verker rediger

  • Proofs of a Conspiracy (1797)
  • Outline of a Course of Lectures on Mechanical Philosopy (1797)
  • Elements of Mechanical Philosophy (1804)
  • A System of Mechanical Philosopy (1820) (Fire bind utgitt etter hans død.)

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage person ID p68948.htm#i689477, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Fellows Directory. Biographical Index: Former RSE Fellows 1783–2002» (PDF-Datei). Royal Society of Edinburgh. Besøkt 3. april 2020. 
  5. ^ «Ausländische Mitglieder der Russischen Akademie der Wissenschaften seit 1724» (englisch). Russische Akademie der Wissenschaften. Besøkt 20. oktober 2015. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger