Wikipedia

John Francis Dearden

(Omdirigert fra «John Francis Dearden (død 1. august 1988)»)

John Francis Dearden (født 15. oktober 1907 i Valley Falls i Rhode Island i USA, død 1. august 1988 i Southfield i Michigan) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Detroit 1958–1980.

John Francis Dearden
Født15. okt. 1907[1][2]Rediger på Wikidata
Valley Falls
Død1. aug. 1988[1][2]Rediger på Wikidata (80 år)
Southfield
BeskjeftigelseKatolsk prest (1932–), katolsk biskop (1948–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1958–1980)
  • kardinal (1969–)
  • biskop (1950–)
  • titulærbiskop (1948–)
  • president of the United States Conference of Catholic Bishops Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
GravlagtMichigan
UtmerkelserLaetare Medal (1982)[3]
Våpenskjold
John Francis Deardens våpenskjold
John Francis Dearden på Commons
Bispedømmet Pittsburgh i Pennsylvania.
Erkebispedømmet Detroit i Michigan

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

John Dearden fra Rhode Island var den eldste av fem barn til John Sidney og Agnes (née Gregory) Dearden.[4] HHan gikk til menighetsskolen ved Holy Trinity Church i Central Falls.[5] Da han var 11 år gammel flyttet familien til Cleveland i Ohio.[6] Han forsatte skolegangen ved St. Philomena School i East Cleveland, og deretter ved Notre Dame-Cathedral Latin High School fra 1921 til 1925.[5]

I 1925 begynte på prestestudier ved St. Mary's Seminary i Cleveland. Etter eksamen der i 1929 ble han sendt til Roma og Pontifical North American College for studier ved Det pavelige universitet Gregoriana.[4]

Prest

rediger

Den 8. desember 1932 ble han presteviet av kardinal Francesco Marchetti Selvaggiani i Roms.[7] Han tok teologisk doktorgrad ved Gregoriana i 1934.[6]

Tilbake i Ohio ble han kapellan ved St Mary's Church i Painesville, hvor han virket i tre år.[5] Så var han professor i filosofi (1937–48) og rektor (1944–48) for St. Mary's Seminary.[5]

Koadjutorbiskop, så biskop, av Pittsburgh

rediger

Pave Pius XII utnevnte ham den 13. mars 1948 til koadjutorbiskop av Pittsburgh og titulærbiskop av Sarepta. Den apostoliske delegat i USA, erkebiskop Amleto Giovanni Cicognani, bispeviet ham; medkonsekratorer var Edward Francis Hoban, biskop av Cleveland, og Floyd Lawrence Begin, hjelpebiskop i Cleveland.

Hans strenge føring av bispedømmeforvaltningen innbragte ham tilnavnet Iron John.[8]

Etter biskop Hugh Charles Boyles død ble han den 22. desember 1950 han den ordinarie biskop av Pittsburgh.

Erkebiskop av Detroit

rediger

Den 18. desember 1958 ble han erkebiskop av Detroit i Michigan.

I Detroit var Dearden aktiv i samfunnsanliggender. Han støtte initiativer for equal employment opportunities (lik adgang til arbeid) og for bedre raserelasjoner i byen.

Han spilte en viktig rolle under Det andre vatikankonsil mellom 1962 og 1965; han deltolk på alle fire sesjoner.[4] Han var med på å utforme viktige dokumenter som Lumen gentium og Gaudium et spes.[9] I løpet av konsilet ble han mer progressiv i sine synspunkter, og ble det noen kaller «en av liberalernes favoritter i kirken».[6][8]

Han engasjerte seg for å sette konsilet ut livet , fremmet større deltakelse av lekfolket i bispedømmets ledelse og anliggender, fremmet dannelsen av prestesenatet (konsultorkollegiet), og ordinerte gifte diakoner.[10][11][12] Da pave Paul VI i 1967 sluttet seg til ideen fremmet under konsilet om å gjeninnføre det permanente diakonat, var Dearden den første i USA som gjorde seg nytte av dette - han ordinerte trwetten gifte legmenn til det permanente diakonat i 1971.[10]

Dearden tiltrakk seg medieoppmerksomhet ved «sin innovative tilnærming til liturgi og undervisning».[10] Hab nle karakterisert som progressiv[10] og en liberaler[10] og ble også fordømt av avisen The Wanderer aom «en stor heretiker, en av de verste som den katolske kirke noensinne hadde lidd under».[13] The New York Times spekulerte at da pave Johannes Paul II kom til USA i 1979 for å tale for De forente nasjoner, forbigikk han villet Dearden og Detroit til fordel for å reise til «Chicago of kardinal John Cody, hvis konservatisme paven fant mer etter sin smak.»[10] Dearden gikk ikke til det skritt å ønske kbinners prestevielser, for til det hanne han «for mange teologiske innvendinger».[10]

Dearden var en av de første presidenter av National Conference of Catholic Bishops.

Kardinal

rediger

Han ble kreert til kardinal i 1969 av pave Paul VI, med San Pio X alla Balduina som tittelkirke.

Under bispesunoden i 1971 i Vatikanet anbefalte kardinal Dearden at man skulle utfirske prestestjenestens sosiologiske og psykologiske aspekter.[14] Etter utbruddet av Watergateskandalen i 1973 utsendte Dearden et hyrdebrev der han blant annet skrev at «dette er vanskelige dager for det land som vi elsker», og oppfordret katolikker til å benytte de tre første fredager av november månet som dager preget a vv bønn, bot og faste i lys av nasjonens politiske opprørte situasjon.[15]

Han deltok ved konklavet august 1978 som valgte pave Johannes Paul I, og konklavet oktober 1978 som valgte pave Johannes Paul II.

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

rediger
  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 5491833, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6pc5drj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ laetare.nd.edu[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Miranda, Salvador. «DEARDEN, John Francis (1907-1988)». The Cardinals of the Holy Roman Church. 
  5. ^ a b c d Curtis, Georgina Pell (1961). The American Catholic Who's Who. XIV. Grosse Pointe, Michigan: Walter Romig. 
  6. ^ a b c «John Francis Dearden». The New York Times. 29. mars 1969. 
  7. ^ «John Francis Cardinal Dearden». Catholic-Hierarchy.org. Mal:Self-published source
  8. ^ a b A New Model from Detroit. TIME Magazine. 11. april 1969. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 25. april 2023. 
  9. ^ «Archbishop of Detroit Resigns From Position For Reasons of Health». The New York Times. 16. juli 1980. 
  10. ^ a b c d e f g Saxon, Wolfgang (2. august 1988). «John Cardinal Dearden, 80, Dies; Leading Liberal Voice in Church». The New York Times. 
  11. ^ Princely Promotions. TIME Magazine. 4. april 1969. Arkivert fra originalen 14. desember 2008. Besøkt 25. april 2023. 
  12. ^ More Power for Priests. TIME Magazine. 23. februar 1968. Arkivert fra originalen 29. oktober 2010. Besøkt 25. april 2023. 
  13. ^ The New Counter-Reformation. TIME Magazine. 8. juli 1974. Arkivert fra originalen 5. november 2012. Besøkt 25. april 2023. 
  14. ^ TIME Magazine. Strengthening Paul's Hand 18. oktober 1971
  15. ^ Keep the Faith. TIME Magazine. 19. november 1973. Arkivert fra originalen 27. oktober 2010. Besøkt 25. april 2023. 
  16. ^ www.catholic-hierarchy.org dearden, lest 25. november 2021

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=John_Francis_Dearden&oldid=24431208»