John Bowring

engelsk politiker og statsmann
John Bowring
Sir John Bowring by John King.jpg
FødtJohn Bowring
17. oktober 1792[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Exeter[5]Rediger på Wikidata
Død23. november 1872[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
ExeterRediger på Wikidata
Ektefelle Deborah Bowring (1860–)Rediger på Wikidata
Barn John Charles Bowring, Lewin Bentham Bowring, Edgar Alfred BowringRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Samfunnsøkonom, politiker, journalist, oversetter, redaktør, diplomat, skribent, salmedikterRediger på Wikidata
Parti RadicalsRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata
Medlem av
6 oppføringer
Royal Society (1856–), Bayerische Akademie der Wissenschaften, Det ungarske vitenskapsakademiet, Royal Geographical Society, American Antiquarian Society, Koninklijke Nederlandse Akademie van WetenschappenRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal Society, kommandørridder av Order of the Bath, Fellow of the Royal Geographical SocietyRediger på Wikidata

John Bowring (født 17. oktober 1792 i Exeter i England, død 23. november 1872 i Claremont ved Exeter) var en britisk statsmann, reisende, nasjonaløkonom, politiker og statsmann. Han foretok vidstrakte reiser i sine yngre år, og ble kjent med atskillige lands litteratur og språk, og deres industrielle og kommersielle forhold. Han var Hongkongs fjerde guvernør.

Bakgrunn og virkeRediger

Bowring kom fra en dukhandlerfamilie i Devon og vokste opp sterkt preget av det puritanistiske miljø som omgav ham.[trenger referanse]

Sammen med sin venn og mentor Jeremy Bentham stiftet han i 1824 tidsskriftet Westminster review, som han redigerte 1825-1830.

Bowring ble rangert sammen med den katolske prelaten Giuseppe Gasparo Mezzofanti og Hans Conon von der Gabelentz blant verdens mest språkmektigste.[trenger referanse] Hans taltent for språk gjorde det mulig for ham å hevde at han forstod 200 språk og kunne tale 100 av dem.[trenger referanse] Blant de tidlige frukter av hans studier av utenlandsk litteratur var verkene Specimens of the Russian Poets (1821–1823), Batavian Anthology (1824), Ancient Poetry and Romances of Spain (1824), Specimens of the Polish Poets og Serbian Popular Poetry, begge fra 1827, og Poetry of the Magyars (1830).

Ved sine bidrag til Westminster Review bygde han opp et ry som politisk økonom og som parlamentsreformator.[trenger referanse] Han gikk inn for frihandel lenge før dette var blitt popularisert av Richard Cobden og John Bright.[trenger referanse] Han gikk inn for parlamentarisk reform, katolsk emansipasjon og allmenn skolegang.

I 1828 besøkte han Nederland, og i februar 1829 utmerket Universitetet i Groningen ham med juridisk doktorgrad.

I 1828 offentliggjorde han i Morning Herald en serie brev om de finansielle forholdene i Nederland. Året etter var han i Danmark, der han forberedte utgivelsen av en samling av skandinavisk poesi. Selv om han var uenig med sin regjerings politikk ble han offisielt beskikket til sendemann til en rekke land for å granske deres handel.[trenger referanse] Under sine reiser rundt om i nesten hele Europa foretok Browning samtidig omfattende samlinger av folkeviser, som han oversatte til engelsk. Dette gav ham et visst internasjonalt ry.[trenger referanse]

Bowring ble utnevnt til eksekutor av Jeremy Benthams litterære arv, og foresto utgivelsen av hans samlede verker. De utkom i elleve bind i 1843.

I 1834 ble han medlem av det britiske underhus, og tok del i stridene om de økonomiske lover. I 1848 trådte han ut av politikken, ettersom han mente at frihandelsprinsippenes seier da var trygget.[trenger referanse]

Samme år ble han utnevnt til britisk konsul i Kanton i Kina. Dette vervet innehadde han til 1853.

Etterpå utmerket han seg som en talsmann for innføring av desimalsystemet dor britisk valuta, og utgav et verk om dette med tittelen The Decimal System in Numbers, Coins and Accounts (1854). Introduksjonen av florinen som et forberedende skritt mot dette, skyldes primært hans anstrengelser.[trenger referanse]

I 1854 ble han utnevnt til guvernør for Hongkong og oppsynsmann over den britiske handelen med Kina. I sin tid i dette embedet inngikk han i Bangkok en siamesisk-britisk vennskaps- og handelsavtale (Treaty of Friendship and Commerce between Her Majesty and the Kings of Siam), noe som førte til økt handel mellom Storbritannia og Siam[trenger referanse]. Sin reise til landet beskrev han i verket The Kingdom and the People of Siam (to bind, London 1857).

Uten forutgående krigserklæring beordret han i 1856 bombardement av Kanton, som gjengjeldelse for en påstått krenkelse av det britiske flagg.[trenger referanse] Dette ble starten på annen opiumskrig. Han fratrådte som guvernør i 1859.

Han skrev også reiseskildringene Visit to the Philippine islands (1859) og Kingdom and people of Siam (1857).

I 1861 var han den britiske regjerings forhandler med Italia om en handelsavtale. Senere ble han minister for Kongeriket Hawaii til en rekke europeiske land, og fremforhandlet handelsavtaler med Belgia, Nederland, Italia, Spania og Sveits.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Sir John Bowring, biography/John-Bowring
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, John Bowring, 102635821
  4. ^ a b KNAW Past Members, 9. okt. 2017, J. Bowring, PE00004312
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 14. des. 2014

LitteraturRediger

  • G. F. Bartle: «Bowring and the near Eastern Crisis of 1838-1840», i The English Historical Review 79, No. 313 (Oct., 1964): 761-774.

Eksterne lenkerRediger