Johannes Frießner
Johannes Frießner (født 22. mars 1892 i Chemnitz, død 26. juni 1971 i Bad Reichenhall, Bayern) var en tysk generaloberst under andre verdenskrig.
| Johannes Frießner | |||
|---|---|---|---|
 Frießner i 1943 | |||
| Født | 22. mars 1892[1] Chemnitz | ||
| Død | 26. juni 1971[1] (79 år) Bad Reichenhall | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, sakprosaforfatter, soldat | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Kongeriket Sachsen Weimarrepublikken Nazi-Tyskland | ||
| Utmerkelser | Se artikkel | ||
| Troskap |  Tyske keiserriket til 1918  Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1945 | ||
| Våpenart | Den tyske keiserlige hær, Wehrmacht | ||
| Tjenestetid | 1911–1945 | ||
| Militær grad | Generaloberst, generaloberst | ||
| Enhet |  Kaiserliche Armee.svg){kind=small} Reichswehr Wehrmacht Heer | ||
| Kommandoer | XXIII. Armeekorps | ||
| Deltok i | Første verdenskrig Andre verdenskrig | ||
Liv og virke
redigerMilitær karriere
redigerFrießner tjenestegjorde under første verdenskrig og gikk deretter inn i det nyopprettede Reichswehr.
Ved utbruddet av andre verdenskrig, den 1. september 1939, fikk han tjenesten som inspektør for armeens utdannelsesvesen. Han ble utnevnt 1. august 1940 til generalmajor.
Etter en tvist med partifunksjonærer i NSDAP fikk han den 1. mai 1942 kommandoen over 102. Infanterie-Division på østfronten. Samme høst ble han utnevnt til generalløytnant. I januar 1943 fikk Friessner kommandoen over et armékors som befant seg i samme område som hans tidligere divisjon.
Sommeren 1943 kjempet korpset ved Orel i Sovjetunionen og han ble den 23. juli tildelt ridderkorset. Etter en kort tid i desember 1943 å ha vikariert som kommandant for 4. armé, fikk han i februar 1944 kommandoen over Armeegruppe Friessner som ble satt inn mellom 16. armé og 18. armé. Disse arméer befant seg i den nordlige del av østfronten og var hardt presset i den sovjetiske vinteroffensiven. Den 23. februar fikk Friessner kommandoen over Armee-Abteilung Narwa som hadde III. SS-Panzerkorps som underlagt enhet. Her ledet han forsvarskampene rundt Narva frem til den 3. juli 1944 da han fikk kommandoen over armégruppe nord. Friessner ble belønnet for sin innsats ved Narva med eikeløv til sitt ridderkors.
I slutten av juli 1944 forlot Friessner nordre del av østfronten og reiste sørover for å ta kommandoen over armégruppe sørukraina. Armégruppen led store tap i en sovjetisk storoffensiv i august og ble i det store og hele knust. Derfor ble armégruppe syd gjenoppsatt med Freissner som øverstkommanderende.
Den 29. november 1944 klarte Friessners armégruppe å stabilisere fronten, men bare for en tid. Retretten fortsatte snart inn i Ungarn, og den sviktende krigslykken særlig etter nederlaget i slaget om Romania gjorde at han havnet i unåde hos Hitler. Han ble derfor den 22. desember overført til Førerreserven, og fikk etter dette ingen ny beordring.
Etter annen verdenskrig
redigerVed krigsslutt havnet han den 8. mai 1945 i alliert krigsfangenskap, og ble løslatt den 17. november 1947. I september 1951 ble han leder for Verband deutscher Soldaten (VDS), men fratrådte embedet allerede i desember samme år.[2] Frießner var ikke lenger akseptabel i stillingen etter at han på en pressekonferanse den 21. september 1951 hadde forsvart invasjonen av Polen, hadde rost Waffen-SS som «anstendig kjempende», og hadde talt nedsettende om offiserer involvert i 20. juli-attentatet mot Hitler - fordi det fra «soldaterisk standpunkt» var gått inn for en uakseptabel metode, nemlig «det politiske mord».[3]
Han levde deretter som pensjonist i Bayern resten av livet.
Beskikkelser (det tredje rike)
rediger- Oberst (28. februar 1938)
- Generalstaben i Heer, sjef for offiserstaben (26. august 1939)
- Generalmajor med virkning fra 1. august (14. august 1940)
- Kommandør for 102. Infanterie-Division med virkning fra 1. mai (15. mai 1942)
- Generalløytnant med virkning fra 1. oktober (16. oktober 1942)
- Leder av det XXIII. Armeekorps beauftragt med virkning fra 20. januar, senere kommanderende general (13. februar 1943)
- General for infanteriet med virkning fra 1. april (20. april 1943)
- Spesialgruppe Heeresgruppe Nord (31. januar 1944)
- Hærfører Armee-Gruppe Frießner (2. februar 1944)
- Hærfører Armee-Gruppe Narwa (5. mars 1944)
- Kommandør Armee-Abteilung Narwa (20. april 1944)
- Heeresgruppe Nord (3. juli 1944)
- Generaloberst (23. juli 1944)
- Kommandør Heeresgruppe Syd-Ukraina (25. juli 1944)
- Führer-reserve (23. desember 1944)
- Amerikansk krigsfangenskap (mai 1945 -november 1947)
Forfremmelser
rediger- Fenrik (5. november 1911)
- Løytnant (9. august 1912)
- Oberleutnant (22. mai 1916)
- Rittmeister/Hauptmann (1. september 1922)
- Major (1. april 1933)
- Oberstleutnant (1. oktober 1935)
- Oberst (1. mars 1938)
- Generalmajor (14. august 1940)
- Generalleutnant (16. oktober 1942)
- General der Infanterie (1. april 1943)
- Generaloberst (23. juli 1944)
Utmerkelser
rediger- Jernkorset 2. klasse (15. september 1914)
- Jernkorset 1. klasse (19. september 1916)
- Ridderkorset av den militære St.Heinrichs-ordenen (27. november 1916)
- Ridderkorset 2. klasse av Zivilverdienstorden (Sachsen) med sverd
- Ridderkorset 2. klasse av Albrechts-Orden med sverd
- Såretmerket (sort) (1918)
- Æreskorset for frontkjemper
- Spenne til Jernkorset 2. klasse (27. juli 1942)
- Spenne til Jernkorset 1. klasse (21. august 1942)
- Krigsfortjenestekorset 1 & 2. klasse med sverd
- Wehrmacht tjenestemedalje 1. klasse
- Krigsordenen av det tyske kors i gull (9. juni 1943)
- Jernkorsets ridderkors (23. juli 1943)
- Jernkorsets ridderkors med ekeløv (9. april 1944)
- Nevnt i Wehrmachtbericht (29. november 1944)
Referanser
rediger- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Hans Friessner, Munzinger IBA 00000004185, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brauers: Die FDP in Hamburg 1945 bis 1953, s 500 ff.
- ^ Bert-Oliver Manig: Die Politik der Ehre. Die Rehabilitierung der Berufssoldaten in der frühen Bundesrepublik. Wallstein Verlag, Göttingen 2004, s. 412f.