Johan Torgersen
Johan Herman Torgersen (født 15. februar 1906 i Kristiania, død 29. januar 1978 samme sted) var en norsk lege og professor i anatomi.[2][3]
| Johan Torgersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. feb. 1906[1] | ||
| Død | 29. jan. 1978[1] (71 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Etter examen artium 1924 og cand.med. 1931 praktiserte han i Rakkestad og Halden. Fra 1937 til 1947 var han ved Radiumhospitalet, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Rikshospitalet og fikk dr.med. 1942. Innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi ble han i 1945. Fra 1947 var han prosektor ved Anatomisk institutt (UiO), fra 1952 professor. Torgersen ble også bestyrer av De Schreinerske samlinger som Kristian Emil Schreiner hadde ledet frem til 1945. Torgersen fortsatte Schreiners antropologi-fokus,[4] han holdt bestyrerposisjonen i 30 år, etterfulgt av Per Holck. Skjelettsamlingen består også av en del samer. Torgersen gikk i 1967 imot ideen om en samisk urtype.
Han skrev meget om mangt, og var siden 1961 medlem av Forfatterforeningen, og formann i Det norske medicinske Selskab 1961–63. I 1973 fant han «Confession d'un sot». Dette var originalmanuskriptet til August Strindbergs «En dåres försvarstal».[5] Hans foreldre var overlærer Nikolai Torgersen (1866-1953) og Johanna Hagberg (1871-1945). Han giftet seg 1934 med Ragnhild Münster Berg (1911).
Utgivelser rediger
- J. Torgersen (1942). The muscular Build and Movements of the Stomach and Duodenal Bulb. Especially with Regard to the Problem of the Segmental Divisions of the Stomach in the Light of Comparative Anatomy and Embryology. [191 sider. Avhandling til dr.med. ved Universitetet i Oslo]
- J. Torgersen (1945). Kroppsasymmetriene og lateraliseringen av hjernefunksjonene. [Del 2 av avhandling]
- Genic Factors in visceral Asymmetry 1949,
- The developmental Genetics and evolutionary Significance of the metopic Suture 1951,
- Situs inversus asymmetry and twinning 1951,
- Johan Torgersen (1956). Mennesket, Vidunder- og Problembarn. Aschehoug. [422 sider]
- Johan Torgersen (1958). Frå Hippokrates til Darwin. Cappelen.
- Johan Torgersen (1960). Naturforskning og Katedral. Gyldendal. [227 sider]
- Johan Torgersen (1962). Filosofi og Forbrytelse. Gyldendal. [173 sider]
- Johan Torgersen (1963). Henrik Wergeland. En lærer for medisinere. Inter Medicos. [40 sider]
- Über Erbfaktoren fur die Ausbildung von Schädelnahten und deren Aussagewert über den Hominisationsablauf 1963,
- Prehistoric man in Finmark 1968,
- J. Torgersen (1968). «The origin of the Lapps». Anthropologie und Humangenetik: Festschrift zum 65. Geburtstag von Professor Dr.h.c. Karl Saller.
- Die Rassen-geschichte Skandinaviens 1972.
- Johan Torgersen (1971). Revolusjonære idealer og demokratisk virkelighet. Statsråd Hans Christian Petersen og det nordiske demokratiets gjennombrudd. Gyldendal. [171 sider]
- Johan Torgersen (1978). Det fins en kunst. Gyldendal. [125 sider]
Referanser rediger
- ^ a b oppført som Johan Herman Torgersen, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Johan Torgersen» i Store norske leksikon
- ^ «Torgersen, Johan». Hvem er Hvem? 1973.
- ^ Per Holck (1990). Den fysiske antropologi i Norge, fra Anatomisk institutts historie 1815-1990. Universitetet i Oslo.
- ^ «Hundre år siden Strindbergs død». Nasjonalbiblioteket.