Johan Stinessen
Johan Sedelin Stinessen (1861–1929) var en norsk politiker og handelsmann på Bessaker på Trøndelagskysten. Han var stortingsrepresentant i to omganger (1913–1915, 1928–1929). Han tilhørte partiet Venstre.
| Johan Stinessen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. mai 1861[1][2] Roan | ||
| Død | 24. feb. 1929[3][4][5] (67 år) Oslo[4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, handelsmann, bonde, underoffiser | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1928–24. februar 1929 | |||
| Valgkrets | Sør-Trøndelags landdistrikter | ||
| Vara | Simon Leinum | ||
| 1. januar 1913–31. desember 1915 | |||
| Valgkrets | Ytre Fosen | ||
| Vara | Kasper Utsetø | ||
Liv og virke rediger
Han vokste opp på «Stinesgården» på Kiran, lengst sørvest i Roan, der folket levde mest av fiske og beitebruk. Han var den fjerde av fem søsken som vokste opp. Faren, Stines (Stinus) Taraldsen, var også kommunepolitiker.[6][7]
Han gikk amtsskolen i Stadsbygd og underoffisersskolen i Trondheim og bodde noen år i Kristiansund, der han var sersjant, havnepolitibetjent og kontorist hos en sakfører. Dette var begynnelsen på en lang tjeneste i underoffiserkorpset.[8][9]
I 1889 flyttet Johan Stinessen til Bessaker i Roan, der han kjøpte en part av Sjøagården og ble bestyrer i handelsbedriften etter sin svoger, Enok Hopstad, som døde ung. Stinessen drev handel med lokalbefolkningen, handel med skipene langs leia, og ikke minst fiskehandel. Det var også poståpneri, dampskipsekspedisjon, telegrafstasjon og skysstasjon. Han var også sterkt interessert i sjøfarten, blant annet som havarikommissær. Ettersom han var mye på reise, var det søsteren Otelie (Tella) som tok seg av den daglige driften av «E. Hopstads Enke» på Bessaker.[10]
Stinessen var medlem av Roan herredsstyre og formannskap fra herredsdelingen i 1892, først med sin avdøde svogers bror John Hopstad som ordfører. Stinessen etterfulgte Hopstad som ordfører i Roan herred fra 1908 til 1919 og fra 1923 til 1925.[8][9] Da fylkestinget, som da bestod av ordførerne i herredene, i 1923 fikk rett til å velge sin egen formann/ordfører til å lede møtene, ble Johan Stinessen den første formannen i Sør-Trøndelag i fylkesting.[11]
Han var innvalgt på Stortinget fra Ytre Fosen krets i Sør-Trøndelag i perioden 1913–1915, etter to perioder som varamann for Martin Sivertsen. Stinessen satt i Stortingets militærkomité.[8][9] Venstres kretsparti renominerte Stinessen foran stortingsvalget 1915, men han tapte likevel for den «uoffisielle» venstrekandidaten Sivertsen.[12] En innsender skrev til venstreavisen Nidaros, som hadde støttet Stinessen i valgkampen: «Folkeviljen er vanskelig å styre med, og hr. Stinessen kan si med ordsproget: Gud bevare mig for mine venner, mine fiender skal jeg altid klare.»[13]
Etter overgangen fra enmanns- til flermannskretser i 1921 stilte Stinessen på Venstres liste i Sør-Trøndelags landdistrikter. Han ble innvalgt på Stortinget for perioden 1928–1930. Han fikk plass i Stortingets post- og telegrafkomité.[8]
Han ble i 1929 kreftoperert, men pådrog seg uventet en blodpropp og døde på Lovisenberg sykehus i Oslo.[9]
Johan Stinessen giftet seg først som godt voksen, og han hadde ingen egne barn.[10]
Referanser rediger
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 668[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 834[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digitalarkivet, «Klokkerbok for Bjørnør prestegjeld, Roan sokn 1923–1948», oppført som Johan Sedelin Stinussen, besøkt 22. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Nidaros, side(r) 3, type referanse nekrolog, utgitt 25. februar 1929[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 669[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brattgjerd, Sigurd (1998). Bjørnørfolket. Gårds- og slektshistorie for Bjørnør. Roan II. Bjørnør bygdeboknemnd. s. 572–573 og 612–613. ISBN 978-82-992891-3-9.
- ^ Guttelvik, Henrik (1973) [1937]. Bjørnør: Osen, Roan, Stoksund. Kommunejubileet 1837–1937. Bjørnør historielag. s. 30. ISBN 978-82-523-0400-8.
- ^ a b c d Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug & Co. s. 668–669.
- ^ a b c d «Stortingsmann Stinessen død». Nidaros: Trøndelagen: 1. 25. februar 1929.
- ^ a b Brattgjerd, Sigurd (1995). Bjørnørfolket. Gårds- og slektshistorie for Bjørnør. Roan I. Bjørnør bygdeboknemnd. s. 141–143 og 147–148. ISBN 978-82-992891-2-2.
- ^ «Sør-Trøndelag fylkesting. Litt historie». Nidaros: 6. 27. mars 1933.
- ^ Mjeldheim, Leiv (1978). Parti og rørsle. Ein studie av Venstre i landkrinsane 1906-1918. Bergen: Universitetsforlaget. s. 164, 333 og 335–337.
- ^ Fjeldberg, Herman (11. november 1915). «Litt valgprat fra Ytre Fosen». Nidaros: Trøndelagen: 4.