Johan Lauritz Sundt

Johan Lauritz Sundt
JohanLauritzSundt-OB.02348.jpg
Født14. april 1828[1]
Fredriksvern
Død25. januar 1889[1] (60 år)
Beskjeftigelse Skribent, lyriker, forretningsdrivende
Nasjonalitet Norge

Johan Lauritz Sundt (født 14. april 1828 i Frederiksvern (samme som Stavern), død 25. januar 1889 i Kristiania) var en norsk industrimann, kjent for å ha startet Nitedals Tændstikfabrik i 1861 og Christiania smørfabrik som i 1876 var Nordens første produsent av margarin.[2] Han skrev også teaterstykker, dikt og utga en roman.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han var sønn av Peter Albrigt Sundt (1796–1847) og Inger Nielsen (1806–1883). Faren var kjøpmann i Farsund.

KarriereRediger

Etter oppveksten i Farsund og farens død i 1847 flyttet han til Larvik og fikk jobb hos Christian Christiansen jr. (1825–1894) som drev familiefirmaet Christiansen & Co..

Etter å fra 1850 til 1856 ha vært handelsreisende utenlands, startet han som klesgrossist i Kristiania. Raskt meldte han overgang til Nittedal der han ble ordfører i 1858. I 1862[3] fikk han i gang fyrstikkproduksjon med utstyr han kjøpte fra en nedlagt fabrikk[4] anlagt 1846 i Kristiania av Fritz Heinrich Frølich (1807–1877). I 1863 startet han til og med et meieri. Broren Oluf Christian Sundt (1834–1891) overtok samtidig geskjeften i Oslo.

På 1870-tallet hadde broren Eilert Sundt (1843–1912)[5] blitt kjent med den franske smørekspert Auguste Pellerin (1853–1929)[6] hos Aug. Pellerin et fils. Med smørpatentet i lomma kunne de tre brødrene i 1876 starte Christiania smørfabrikk, det første i Norden.[2] Fyrstikkfabrikken ble så i 1878 overtatt av Agnæs Tændstikfabrik, som var eid av nevnte Christian Christiansen i Larvik.[3] Johan Lauritz satt i fyrstikkstyret til 1883. Fra 1884 til 1887 var han i styret for Hovedbanen, og i 1887 fikk han sin St. Olavs Orden og en plass i Tolltariffkommisjonen. Han døde i 1889, men hadde da rukket å sitte ett år i byens formannskap og blitt forespurt en ministerpost av Johan Sverdrup (1816–1892) som ble statsminister i 1884.

Johan Lauritz Sundt skrev også teaterstykket Nils Lykke som i 1861 ble oppført på Kristiania norske Theater, som gikk konkurs året etter. Endel av hans dikt og fortellinger ble publisert i byens aviser på 1850-tallet.

FamilieRediger

Johan Lauritz Sundt ble i 1852 gift med Mathiane Trepka (1825–1901).

De etterlot seg et stort legat[7] og tre døtre. Datteren Inga (1853–1881) ble i 1879 gift med Emil Ferdinand Rode og svigermor til riksantikvar Harry Fett.

Datteren Asta (1855–1935) ble gift med fyrstikkdirektør Maurits Hansen, mens datteren Ragna (1857–1909) ble gift i 1884 med samme Emil Ferdinand Rode og mor til idrettslederen Leif Sundt Rode.

Se Sundt (slekt) for farsslekta

UtgivelserRediger

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Johan Lauritz Sundt, Lauritz_Sundt
  2. ^ a b Else Boye, Johan Lauritz Sundt i Store norske leksikon.
  3. ^ a b Nitedals Tændstikfabrik i Store norske leksikon.
  4. ^ F. H. Frølich i Store norske leksikon.
  5. ^ Carl Eilert August Sundt hos Erik Berntsen.
  6. ^ Auguste Pellerin hos Store norske leksikon.
  7. ^ Legatet heter «J. L. Sundt og Hustrus Legat til trængende Enker og Døtre efter Handelsmænd, Ingeniører og Læger i Kristiania»