Johan F. W. Schlegel
Johan Frederik Wilhelm Schlegel (født 4. oktober 1765 i København, død 19. juli 1836 på Søllerød slott, Sjælland) var en dansk jurist. Han var professor i jus allerede fra 1789. Schlegel var rektor for Universitetet i København i tre perioder (1803–1804, 1812–1813 og 1828–1829).
| Johan F. W. Schlegel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. okt. 1765[1][2][3] København[1][3] | ||
| Død | 19. juli 1836[1][2][3] (70 år) Søllerød slott København[3] Søllerød[1] | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Far | Johann Heinrich Schlegel | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Medlem av | Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie[4] Accademia delle Scienze di Torino (1832–)[3] Towarzystwo Naukowe Krakowskie[1] | ||
Schlegel var sønn av professor Johan Heinrich Schlegel og kom fra en svært lærd og språkmektig familie der han fikk grundig undervisning. Moren skal ha snakket fransk med gutten, mens faren snakket tysk. Den tyske filosofen og forfatteren Friedrich Schlegel var et av hans søskenbarn.
Over halvparten av delegatene til Riksforsamlingen på Eidsvoll var jurister, og det var femten teologer (prester). 44 av de 112 eidsvollsmennene hadde utdanning fra Københavns Universitet. Ola Mestad mener at Christian Magnus Falsen og andre sentrale eidsvollsmenn utdannet i København var påvirket av den liberale Schlegel, slik at Schlegels ideer om næringsfrihet, ytringsfrihet og religionsfrihet preget grunnlovsarbeidet. Schlegel arbeidet særlig innenfor naturrett.[5] Schlegels bidrag til 1814-grunnloven har vært lite kjent.[6]
Schlegels innflytelse på sine norske studenter, og derfor også på utformingen av Norges Grunnlov, har ifølge Eirik Holmøyvik vært lite påaktet av norske historikere, til tross for at han 1. april 1814 sendte prins Christian Frederik et utkast til deler av en norsk grunnlov.[7] Mestad nevner som tre mulige årsaker at historikerne har hatt begrenset innsikt i 1700-tallets naturrett, at rettshistorikere har latt Schlegel bli overskygget av den yngre juristen Anders Sandøe Ørsted, og at genren naturrett ikke passet inn i senere faglige kategorier, og derfor falt ut av juridisk faghistorie. Mestad trekker imidlertid fram én norsk historiker som tidlig gjenoppdaget Schlegels betydning. Professor L.M.B. Aubert anmeldte i 1881 boken Bidrag til Norges Historie i 1814 av Yngvar Nielsen og skrev der: «Naar det betænkes, at Schlegel havde været Lærer for de fleste af Rigsforamlingens mange Jurister, faar man en Formodning om, at han kan have bidraget Sit til at udvikle deres Kjærlighed til en fri Forfatning.» Schlegels store anseelse, mente han, «tør vel have bidraget til, at flere af disse Bestemmelser optoges i Grundloven, ...».[8]
Verk rediger
- Naturrettens eller den almindelige Retslæres Grundsætninger, 1. utgave i 1798 og 2. utgave 1805.
- Om de gamle danskes retssædvaner og autonomie (1827)
Referanser rediger
- ^ a b c d e tnk.krakow.pl, besøkt 30. august 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID johann-friedrich-wilhelm-schlegel, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.danskeselskab.dk, besøkt 23. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Klassekampen 4. juni 2013 s.27.
- ^ Jus UiO:Schlegel, kantianisme og Grunnloven lese 5.juni 2013.
- ^ Holmøyvik, Eirik: «Maktfordeling under eineveldet – J.F.W. Schlegel og Eidsvollsgrunnlova» I: Mestad 2013, s. 277-279
- ^ Mestad 2013, s. 347-348
Litteratur rediger
- Mestad, Ola (red.): Frihetens forskole – Professor Schlegel og eidsvollsmennenes læretid i København. Oslo, Pax forlag 2013. ISBN 978-82-530-3631-1