Joachim Rohleder (født 29. april 1892 i Stettin i Preussen i keiserriket Tyskland; død 5. desember 1973 i Taunus) var en tysk offiser som var tilknyttet etterretningstjenesten Abwehr i annen verdenskrig. Han var kompanifører under første verdenskrig.

Joachim Rohleder
Født29. apr. 1892Rediger på Wikidata
Szczecin
Død5. des. 1973Rediger på Wikidata (81 år)
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Rohleder var sønn av en grossist i Stettin. Han var i perioden 1905–1910 på kadettanstalt i Oranienstein.[trenger referanse]

Offiser rediger

Deretter ble han med offiserspatent av 1. juni 1910 overført som løytnant til Leib-Grenadier-Regiment „König Friedrich Wilhelm III.“ (1. Brandenburgisches) Nr. 8 i den prøyssiske armé i Frankfurt (Oder).

Under første verdenskrig var han troppsfører og kompanifører og ble til sist regimentsadjutant med graden oberleutnant. Han ble dekorert med Jernkorset (begge klasser), Verwundetenabzeichen i dort og det mecklenburgske Militärverdienstkreuz II. klasse.[1]

Etter våpenstillstanden i Compiègne som avsluttet verdenskrigen, og et kortere virke i Grenzschutz ved Beuthen, ble Rohleder inntatt i det foreløpige Reichswehr. Der tjenestegjorde han i Reichswehr-Infanterie-Regiment 10 og deretter i Infanterie-Regiment 8 i Reichswehr.

I 1930 sluttet han i Reichswehr og var 1931–1934 militærråddgiver og instruksjonsoffiser ved militærakademiet i Argentina.[trenger referanse]

I 1935 ble ansatt som E-Offizier med majors rang i Wehrmacht hær. Han ble forfremmet til oberst i 1941. Her ble han under avdelingsleder Franz Eccard von Bentivegni leder for gruppe III F for kontraspionasje i den tyske etterretningstjenesten, det såkalte Abwehr i Amt Ausland/Abwehr. I egenskap av dette skulle han blant annet i 1943 utrede avdelingslederen Hans Osters høyforræderi. Hans funn ble til å begynne med lagt på is, underslått, av hans overordnede Bentivegni og Wilhelm Canaris.[2]

Fra tidlig i 1944 virket han ved Reichssicherheitshauptamt (RSHA) Amt IV E (ansvarsområde: Tilfeller av lands- og høyforræderi) under SS-Standartenführer Walter Huppenkothen. Etter selv å ha blitt stilt til svars overfor en spesialkommisjon ble han i 1945 flyttet til fronten.[trenger referanse]

Rohleder bekreftet i et dokument (nå i Berlin Document Center) den 6. august 1963 at han var med i de følgende nasjonalsosialistiske organisasjoner: SS, SA, Propagandakompanie (PK), Rasse- und Siedlungshauptamt (RUSHA), Oberstes Parteigericht (OPG), Rückwanderungszentralstelle (PWZ) og Einwanderungszentralstelle (EWZ).

Etter 1945 ble han stedfortredende leder av Generalvertretung München i Organisation Gehlen.[trenger referanse]

Personlighet rediger

På grunn av sin høye dannelse og intelligens ble han i stand til å kombinere innløpende meldinger fra de forskjellige Abwehr-stasjoner i Tyskland og rundt om i Europa slik at han fikk se mønstrene i utenlandsk spionasjevirksomhhet, og presentere dette for Wilhelm Canaris.[trenger referanse] Som offiser fra et prøyssisk eliteregiment stod pliktoppfyllelse og bilitær lydighet overfor foresatte meget sentralt for ham. Slik var det i tilfellet Hans Oster utenkelig å gå forbi eller utenom sine foresatter.[3]

Tapet av hjembyen Stettin etter 1945 var et tungt slag for ham. Likeså tilbakegangen i samfunnet av det nasjonale sinnelag.[trenger referanse] Diner siste år levde han tilbaketrukket, og «som en fremmed blant menneskene», som han selv uttrykte det.[4]

Referanser rediger

  1. ^ Reichswehrministerium (utg.): Rangliste des Deutschen Reichsheeres. E.S. Mittler & Sohn. Berlin 1929. s. 137.
  2. ^ Utførligere om dette hos Heinz Höhne: Canaris. Patriot im Zwielicht, München 1976, s. 398–401.
  3. ^ Vgl. dazu die Charakterisierung Rohleders von Heinz Höhne (Canaris. Patriot im Zwielicht, München 1976, S. 389–390).
  4. ^ In Memoriam Joachim Rohleder.

Litteratur rediger

  • In Memoriam Joachim Rohleder. I: Die Nachhut. 29/30 (1974), s. 14–18.
  • Heinz Hähne: Wir werden am Galgen hängen! Die Widerstandsgruppe des Generals Oster. I: Der Spiegel. 23/1969. (online)
  • Heinz Höhne: Geheimauftrag für Guillermo. Hitlers Spionagechef Wilhelm Canaris (IV). I: Der Spiegel 37/1976. (online)