Jeremias Gotthelf

sveitsisk skribent

Jeremias Gotthelf (pseudonym for Albert Bitzius; født 4. oktober 1797 i Murten, død 22. oktober 1854 i Lützelflüh) var en sveitsisk forfatter og sogneprest.

Jeremias Gotthelf
JeremiasGotthelf.jpg
FødtAlbert Bitzius
4. okt. 1797[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Murten[5]Rediger på Wikidata
Død22. okt. 1854[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (57 år)
LützelflühRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent[7], teolog, romanforfatterRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i BernRediger på Wikidata
Ektefelle Henriette Bitzius-ZeenderRediger på Wikidata
Barn Albert Bitzius, Henriette RüetschiRediger på Wikidata
Nasjonalitet SveitsRediger på Wikidata
Gravlagt LützelflühRediger på Wikidata
SpråkTysk[8]
Medlem av ZofingiaRediger på Wikidata
PseudonymJeremias Gotthelf
Påvirket avJohann Heinrich Pestalozzi
Nettstedhttps://www.gotthelf.ch
IMDbIMDb

Bitzius var prestesønn, og var fra 1832 prest i Lützelflüh i Emmental. Med debutboken Der Bauernspiegel oder Lebesgeschichet des J. G. (1837; «Bondespeilet») fremsto han som en av den tyskspråklige litteraturens fremste bondeskildrere. Debutboken var skrevet i førsteperson som en selvbiografi tillagt den fiktive fortelleren «Jeremias Gotthelf», og forfatteren tok siden navnet i bruk for hele forfatterskapet. Han skrev i alt 12-13 romaner og ca 50 noveller på sine 18 år som forfatter.

Nesten alle hans fortellinger foregår «blant sveitsiske bønder og landsbyfolk»[9] Hans opprinnelige målgruppe var sognebarna, og de didaktiske intensjonene følger med også når han skriver for et større publikum. Han «la større vekt på folkeoppdragende momenter enn på kunstnerisk utførelse»[10], og for ham «var det ingen skillelinje mellom prestegjerningen og litteraturen; ja, han nøler ikke med å flette inn bruddstykker av sine prekener i romanene»[11]. Slik fremstår tekstene ofte som impulsive collager, som en blanding av praktiske råd, oppbyggelser, anekdoter og roman.[11] Til tross for de begrensningene som ligger i skrivestilen og i de didaktiske intensjonene regnes Gotthelf som en klassiker, og omtales som «en sveitsisk Homer»[11], på grunn av en «fortellerevne av uvanlig kraft og en realisme som har sett både menneskets storhet og dets elendighet.»[9]

På norsk finnes Gull og kjærlighet (1950; Geld und Geist 1844) og Den sorte edderkopp (1975 i Mesterverk fra verdenslitteraturen; Die schwarze Spinne 1842). Andre viktige bøker er Uli der Knecht (1841) og oppfølgeren Uli der Pächter (1846), som skildrer «tjenestegutten Ulis utvikling fra lømmel og ranglefant til aktverdig selveierbonde».[12]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 24055[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, Ökumenisches Heiligenlexikon ID J/Jeremias_Gotthelf.html[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gotthelf-jeremias[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12370641n; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12370641n.
  9. ^ a b Tore Zetterholm. Levende litteratur, fra Gilgamesj til Dylan. Bokklubben, 1986. ISBN 82-525-1283-6
  10. ^ (no) Jeremias Gotthelf i Store norske leksikon
  11. ^ a b c Claude David. «Tysk litteratur». I: Verdens litteraturhistorie; bind 8; Realismen. Redigert av Edvard Beyer mfl. Cappelen, 1972
  12. ^ Snorre Evensberget. Litterært leksikon. Stenersen, 2000. ISBN 82-7201-261-8

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

  (de) Wikisource: Jeremias Gotthelf – Originaltekster