Jean-François Foucquet
Jean-François Fouquet (kinesisk valgt navn: 傅聖澤, Fu Shengze, også kjent som Suwan og Fangji, født 12. mars 1665 i Vézelay i Burgund i Frankrike, død 14. mars 1741 i Roma), var en katolsk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han virket som astronom i Kina og støttet den teologiske skoleretningen figurismen.
| Jean-François Foucquet | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. mars 1665[1][2] Vézelay | ||
| Død | 14. mars 1741[3] (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, astronom, katolsk prest, katolsk biskop (1725–) | ||
| Embete |
| ||
- For 1400-talls miniatyrmaleren, se Jean Fouquet.
Livog virke rediger
Bakgrunn rediger
Fouquet ble født i Vézelay i en velhavende familie. Han studerte ved Lycée Louis le Grand i Paris. Han ble jesuitt i 1681. Fire år etter underviste han i matematikk.
Prest rediger
Han ble presteviet den 7. mars 1693. Det følgende år meldte han seg til misjonene i Kina, der det var stor interesse for vestlig matematikk og der nettopp prester av slik bakgrunn slik kunne finne innpass.
Til Kina rediger
Etter sin ankomst til Kina den 24. juli 1699 i Amoy virket Foucquet som misjonær i provinsen Jiangxi og i byene Nanzhang og Fuzhou. Han kom relativt raskt inn i kretsen av figurister rundt pater Joachim Bouvet, en krets som fungerte som et lite vitenskapelig-missiologisk privatakademi etter kinesisk forbilde. Pater Foucqets spesialområde var taoismen og hvordan den kunne tolkes i lys av kristendommen. I 1711 ble han etter Bouvets ønske kalt til Beijing[4] for å bistå ham i studiet av det klassiske konfucianske verket Yijing. Samtidig arbeidet han for Kangxi-keiseren, og forfattet et antall astronomiske og matematiske traktater på hans oppdrag.
Den franske ordenssuperior i Beijing pater Pierre Vincent de Tartre (1669–1724) og jesuittvisitatoren pater Kilian Stumpf (1655–1720) mente at fortolkningsarbeidene med Yijing representerte en risiko for jesuittmisjonen, i lys av ritestriden som da var på et høydepunkt.[trenger referanse] Da deres press på Foucquet og Bouvet ble for stort, bestemte Foucquet seg for å tre ut av ordenen og forlate Kina. I 1720 ble han kalt tilbake fra Kina etter eget ønske, og tok i stor hast med seg sitt store kinesiske bibliotek (1200 manuskripter). I Guangzhou måtte han vente i ett år på skipsleilighet med et fransk skip.[5]
Hanm kom til Europa den 9. januar 1722. Han ankom Paris den 8. juni 1723. Bøkene han hadde med ble senere spredt på flere biblioteker. I Frankrike pleiet han kontakt med blant annet Saint-Simon, Voltaire og Montesquieu.
Fouquet hadde tatt med seg fra Guangzhou en kineser, ved navn Hu, som likte Paris og kom på avveier i Quartier Latin. Hu preket en tid på kinesisk foran kirken Saint-Paul-Saint-Louis, og tiltrakk seg en stor skare. Fouquet bestemte seg for å reise til Roma og ville ta med seg Hu, men Hu likte ikke reisemåten og ble rasende og stakk sin vei. Etter noe om og men fikk Fouquet ved hjelp av et lettre de cachet anbragt Hu til asylet i Charenton, der han var frem til 1726 og så klarte å vende tilbake til Kina.
Pater Fouquet ble den 8. juni 1723 mottatt i audiens av pave Innocens XIII. Fouquet fant en annen kineser i Roma, som tilbød ham sin hjelp med oversettelsesarbeidet. Det var dette arbeidet som den i mellomtiden forvirrede Hu var blitt tiltenkt.
Biskop rediger
I 1725 ble Fouquet utnevnt til titulærbiskop av Eleutheropolis i Palestina.
Betlehemsstjernen rediger
Foucquet utviklet som førstemann den hypotese at betlehemsstjernen kan ha vært en nova eller supernova.[6] Han hadde funnet kinesiske observasjoner av et fenomen som varte i over 70 dager i år 5 f.Kr.[7] I ettertid er denne teorien både blitt en del utbredt, men også kritisert.
Verker rediger
Pater Fouquet publiserte blant annet Tabula Chronologica Historiæ Sinicæ («Kronologisk tabell over kinesisk historie»). Foucquet forsøkte også ved dette verket å sannsynliggjøre at det konfucianske oldtidsverket Yijing hadde innvarslet Jesu Kristi komme.[8]
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1740) *1675
- Biskop Jean-François Foucquet (1665–1741) *1625[9]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 153215890[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6c840mk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 153215890, data.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. juni 2012. Besøkt 26. februar 2012.
- ^ Jonathan Spence: The Question of Hu, 1988, s. 25-27
- ^ Bruce Gerig: Have Astronomers Found the Star of Bethlehem?, lest 2022-12-29
- ^ www.observadores-cometas.com: Some Notes on the Visibility of the 5BC Chinese Star, lest 2022-12-29
- ^ Mungello, s. 80
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org fouquet, lest 23. febriar 2022
Litteratur rediger
- Claudia von Collani: Die Figuristen in der Chinamission, Frankfurt a.M., 1981, (Würzburger Sino-Japonica; 8) ISBN 3-8204-6213-9
- Claudia von Collani: Daoismus und Figurismus zur Inkulturation des Christentums in China, Bern: P. Lang, 1994
- John W. Witek S.J.: Controversial ideas in China and in Europe: a biography of Jean-François Foucquet, S.J., (1665-1741), Institutum Historicum S.I., Roma, 1982
- David E. Mungello: The Great Encounter of China and the West, 1500-1800: 1500-1800 Rowman & Littlefield, 2005, ISBN 0-7425-3815-X, ISBN 978-0-7425-3815-3
- Jean-Claude Martzloff, Jacques Gernet, Jean Dhombres: A History of Chinese Mathematics, Springer, 2006 ISBN 3-540-33782-2, ISBN 978-3-540-33782-9
- Jonathan Spence: The Question of Hu, 1987