Wikipedia

James Whitfield

amerikansk prest

James Whitfield (født 3. november 1770 i Liverpool i England, død 19. oktober 1834 i Baltimore i Maryland i USA) var en engelsk katolsk prelat og erkebiskop av Baltimore.

James Whitfield
Født3. nov. 1770[1]Rediger på Wikidata
Liverpool
Død19. okt. 1834[1]Rediger på Wikidata (63 år)
Baltimore
BeskjeftigelseKatolsk prest (1809–), katolsk biskop (1828–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetUSA
GravlagtBasilica of the National Shrine of the Assumption of the Blessed Virgin Mary
Signatur
James Whitfields signatur
James Whitfield på Commons

Liv og virke rediger

Prest rediger

James Whitfield ble ordinert til prest av biskopen av Grenoble, Claude Simon, den 24. juli 1809 (da han var 38 år gammel) etter oppdrag fra William Gibson, apostolisk vikar for Northern District of England.

Erkebiskop av Baltimore rediger

Pave Leo XII utnevnte ham den 8. januar 1828 til koadjutorerkebiskop av Baltimore og titulærerkebiskop av Apollonia. Da erkebiskop Ambrose Maréchal PSS etterfulgte han ham som erkebiskop av Baltimore. Samtidig ble han apostolisk administrator for bispedømmet Richmond. Biskopen i Bardstown, Benedict Joseph Flaget PSS, bispeviet ham den 25. mai samme år. Medkonsekratorer var biskopen av Philadelphia, Henry Conwell, og biskopen av New York, John Dubois.

Erkebiskop Whitfield innkalte det første provinsialkonsil i Baltimore i 1829[2]; da hadde erkebispedømmet om lag 87.000 katolikker og 52 prester. Han presiderte også det andre av dem i 1833. Siden Baltimore var det eneste erkebispedømmet i USA på den tiden, hadde disse kirkeforsamlingene nasjonal betydning.[3]

Whitfield arbeidet iherdig for de svartes velferd.[4] Han støttet og bemyndiget grunnleggelsen av Oblate Sisters of Providence. En gang sa han:

How distressing it is to be unable to send missionaries to Virginia, where there are five hundred thousand Negroes! It is indubitable that had we missionaries and funds to support them, prodigies would be effected in this vast and untilled field. In Maryland blacks are converted every day, and many of them are good Catholics and excellent Christians. At Baltimore many are frequent communicants, and three hundred or four hundred receive the Blessed Sacrament the first Sunday of every month. It is the same throughout Maryland, where there are a great many Catholics among the Negroes.[5]

Whitfield var sammen med sitt presteskap og sine ordenssøstre utrettelig i sin tjeneste for de rammede under kolerautbruddet i 1832. To prester og tre nonner blent dem en Oblate Sister of Providence, døde mens de pleide de syke.[6]

Da erkebiskop Whitfields egen helse sviktet, fikk han en koadjutorerkebiskop i Samuel Eccleston i 1834, og døde noen måneder etter, i en alder av 64 år.[2]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som James Whitfield (bishop), SNAC Ark-ID w67q37gj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Baltimore». Catholic Encyclopedia. 
  3. ^ «The Synods and Councils of Baltimore (1791 - 1884)» (engelsk). Erkebispedømmet Baltimore. Besøkt 17. april 2018. 
  4. ^ «Most Rev. James Whitfield». Erkebispedømmet Baltimore. 
  5. ^ Clarke, Richard Henry. «Most Rev. James Whitfield, D.D.». Lives of the Deceased Bishops of the Catholic Church in the United States. 
  6. ^ Shea, John Gilmary. "Most Reverend James Whitfield", The Hierarchy of the Catholic Church, Office of Catholic Publications, 1886, p. 71Mal:PD-notice
  7. ^ catholic-hierarchy.org whitf, lest 30. oktober 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=James_Whitfield&oldid=23587311»