James Duggan
James Duggan (født 22. mai 1825 i Maynooth i County Kildare i Irland; død 27. mars 1899 i Saint Louis i Missouri i USA) var en irskfødt amerikansk katolsk biskop som var den fjerde biskop av Chicago. og før det hjelpebiskop i Saint Louis. Han ble etter en tid mentalt inkapabel til å ivareta sitt ledelsesoppdrag.
| James Duggan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mai 1825 Maynooth | ||
| Død | 27. mars 1899 (73 år) St. Louis | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1847–), katolsk biskop (1857–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Irland | ||
| Gravlagt | Mount Carmel Cemetery | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
James Duggan var sønn av en kleshandler/skredder.[1] Han utvandret i 1842 til USA, dit han var invitert av erkebiskopen av Saint Louis, Peter Richard Kenrick, til å studere ved presteseminaret i Cape Girardeau i Missouri.
Prest rediger
Han ble presteviet den 29. mai 1847.[2]
I 1854 ble han generalvikar i St. Louis. Etter at biskop James Oliver Van de Velde vekslet over til Natchez, ledet han midlertidig bispedømmet Chicago.[3]
Koadjutorbiskop av Saint Louis rediger
Den 9. januar 1857 ble han utmevnt til koadjutorbiskop av St. Louis og titulærbiskop av Gabala. Den 3. mai samme år ble han bispeviet av erkebiskop Peter Richard Kenrick; medkonsekratorer var John Henni, biskop av Milwaukee, og Anthony O'Regan, biskop av Chicago.[3]
Biskop av Chicago rediger
Etter at biskop O'Regan fratrådte den 25. juni 1858, ble Duggan utnevnt til Chicago den 21. januar 1859, en alder av bare 34 år.
Han stod overfor og mestert en rekke utfordringer, og ble populær og skattet av store deler av det troende folk. De utfordringer han hadde å håndtere var blant annet følgene av finanspanikken i 1857, og så den amerikanske borgerkrig. Tyske katolikker var avvisende til irske biskoper, og irskfødte preste var uenige med hans avvisning av Fenian Brotherhood: han nektet sakramentene til enhver tilknyttet dette hemmelige selskap. Noen prester mente at han ikke gjord nok for å støtte opp om University of St. Mary of the Lake med dets seminar, det første charterunivesitet i Illinois, på en tid det led under fall av stufdenter og led finansielt.
Men etter noen år forfalt biskop Duggan til stemningssvingninger og ble mer og mer uberegnelig. Det var etter en periode da han hadde vært populær med et ry for sin intelligens, omgjengelighet og veltalenhet. Det var etter at han kom tilbake fra Second Plenary Council i Baltimore i 1866 at forandringene begynte. Da Duggan dro utenlands for å hvile og komme seg, var en rekke av hans prester så bekymret at de henvendte seg til Vatikanet om at situasjonen måtte undersøkes.[4]
Datidens medisinere kunne ikke tilstrekkelig diagnostisere de formodede psykiske forstyrrelser hos ham. Til slutt fant Vatikanet en måte å tilsidesette ham. Å avsette ham fant man ekklesiologisk ikke farbart, idet det ikke forelå noen grove feil som kunne grunngi et slikt skritt, og selv var biskopen ansett som ute av stand til å fratre etter noen rettsgyldig sann viljesakt.
Den 14. april 1869 ble det facto ledelsen av bispedømmet lagt i hendene til en koadjutorbiskop, Thomas Foley, og biskop Duggan kom på et sanatorium i Saint Louis,[2][5] drevet av søsterkongregasjonen Sisters of Charity.[1]
Biskop Duggan døde den 27. mars 1899 på sanatoriet, der han hadde levd avsondret i 29 år. I 2001 ble hans levninger overført fra Calvary Cemetery i Evanston til Mount Carmel Cemetery i Hillside, hvor de fleste av Chicagos biskoper er stedt til hvile.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Kardinal Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1753-1816)*1775
- Biskop Louis-Guillaume-Valentin Dubourg (1766-1833) *1815
- Biskop Joseph Rosati (1789-1843) *1824
- Erkebiskop Peter Richard Kenrick (1806-1896) *1841
- Biskop James Duggan (1825-1899) *1859[6]
Referanser rediger
- ^ a b "Meet the previous leaders of the church in Chicago", Chicago Catholic, November 27, 2016
- ^ a b John J. Treanor. «Chicago’s fourth bishop ‘home’ after 102 years». The Catholic New World. Arkivert fra originalen 8. juli 2011. Besøkt 16. april 2021. Arkivert 8. juli 2011 hos Wayback Machine. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. juli 2011. Besøkt 17. september 2022.
- ^ a b «Bishop James Duggan». Catholic-Hierarchy. Besøkt 16. april 2021.
- ^ John J. Treanor, "Chicago's fourth bishop 'home' after 102 years" The Catholic New World April 1, 2001 «The Catholic New World - 04/01/01 - Final chapter, final rest: Chicago’s fourth bishop ‘home’ after 102 years». Arkivert fra originalen 8. juli 2011. Besøkt 26. september 2010.
- ^ «Bishop Thomas Patrick Roger Foley». Catholic-Hierarchy. Besøkt 16. april 2021.
- ^ catholic-hierarchy.org duggan.html lest 17. september 2022