Jakob Andreas Samuelsen
Jakob Andreas Samuelsen (født i Nore i Numedal 10. august 1876, død i Modum 23. desember 1950) var en norsk skolelærer, målmann, gårdbruker og folkeminnesamler.
| Jakob Andreas Samuelsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. aug. 1876[1] | ||
| Død | 23. des. 1950[1] (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, bonde | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre Spone kirkegård[1] | ||
En familie av lærere
redigerJakob Andreas Samuelsens far, Bernt Andreas Samuelsen (f. 1832), var også pedagog, og omtalte seg som kirkesanger og almueskolelærer. Moren het Anne Marie (f. 1834). Begge kom fra Agder, han fra Spangereid og hun fra Vestre Moland, men de etablerte seg i Nore i Numedal. 8. juli 1900 ble Jakob Andreas gift med Birgit Erlingsen Bækkestad (10/4 1874-11/8 1960) fra Ål i Hallingdal. Vielsen fant sted i Asker kirke. Også hennes far, Erling Tellefsen Bækkestad, var lærerer, og begge hadde søsken som ble lærere.
Barn
redigerFra 1900 til 1911 jobbet Jakob Andreas som lærer i Drangedal, og familien var bosatt på gården Ørbu i grenda Henseid eller Henneseid, sørøst i Drangedal. Men samlivet startet med stor sorg og vanskeligheter. Først fikk de den 15. januar 1901 en dødfødt datter, Marie,[2] og ni måneder senere, den 6. oktober, en dødfødt gutt, Bernt.[3] Heldigvis snudde lykken, og 28. august 1902 fikk de en velskapt sønn, Andreas, som vokste opp og fikk kone barn og barnebarn.
Foreningsmennesket
redigerLærer Samuelsen fikk ry som en dyktig og engasjert lærer. Han var også et foreningsmenneske som visste å kryddere sine innlegg med vidd og ord til ettertanke, slik at selv de som ikke delte hans ofte radikale tanker mottok atskillig til ettertanke. Han var også en ivrig målmann og dyrket nynorsken. Svært mange artikler om de forskjelligste emner fant i tidens løp veien til avisspaltene.
Folkeminnesamleren
redigerHan fungerte også i en årrekke som medarbeider ved Instituttet for sammenlignende kulturforskning i Oslo. I anledning professor Svale Solheims storverk om Norsk setertradisjon (1952), ble han særlig opptatt av å bidra med informasjon om seterdriften i Nedre Buskerud[4]
Hva som er blitt stående igjen etter hans virke er likevel det enorme innsamlingsarbeidet han utførte i områdene rundt Modum og Åmot. Like før han døde hadde Norsk Folkeminnelag bedt ham om å ordne sitt tradisjonsmateriale til en bok i skriftserien. Dermed påtok fylkestannlegen i Modum, Dr. odont. Kai Hunstadbråten, seg oppgaven å ordne teksttilfanget. Boka kom ut i NFL-serien i 1966. I 1991 kompletterte Hunstadbråten boka med enda flere av Samuelsens tekster, foruten en del egne bidrag. Dette andre reviderte opplag ble under endret tittel gjengitt på dialekt og utgitt av Lokalhistorisk forlag på Espa.
Referanser
rediger- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Jacob Andreas Samuelsen, (10.august 1876 - 23.desember 1950).»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oppført i Ministerialbok for Drangedal sokn 1895-1905 (SAKO/A-258) som død ved fødsel og hjemmedøpt: «Hjd. af jor[d]mor Pernille Syltevik. Vidner: kone Liv Ejdet, moderen».
- ^ S. st. oppført som «Død 6/10 uden hjemmedåbs stadfæstelse» og «Hjd. af faderen. Vidner: Moderen og K[one] Liv [Pedersdtr.] Kjendalen».
- ^ [1] H. B.s nekrolog i Norsk Tidend 11/1 1951, s. 3-4.
Litteratur
rediger- 1966: Folkeminne frå Modum. Tilrettelagt av Kai Hunstadbråten. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 97.
- 1991: Sm. m. Kai Hunstadbråten: Moinger og andre følk. [Revidert og utvidet.] Espa: Lokalhistorisk Forlag. ISBN 82-7404-044-7
Minner om Jakob Andr. Samuelsen
rediger- B., H.: Jakob Andr. Samuelsen. Norsk Tidend nr. 2. Torsdag 11. januar 1951, s. 3-4.
- Hunstadbråten, Kai og Thure Lund 2005: Læreren som var mer enn en lærer. Om Jacob Andreas Samuelsens virke i Modum. Modum kommune. Modum. ISBN 82-99299-13-6