Kai Hunstadbråten

Kai Hunstadbråten (født på Modum 7. januar 1931, død s. st. 2. juli 2001) var en norsk tannlege, lokalhistoriker og lingvist.

Foreldrene var Karl Hunstadbråten (15/12 1901-6/12 1986) og Martha O. Hellerud (25/9 1898-13/4 1980).

Han ble gift med Kari Birkeland (28/1 1932-2/1 2019), og paret har to gifte døtre.

Yrkesliv

Etter å ha tatt tannlegeeksamen i 1955 hadde Hunstadbråten tjeneste som militærtannlege. Dernest var han skoletannlege i Oslo fra 1956 til 1958. I 1958 startet Hunstadbråten sin tannlegepraksis i hjembygda Modum. Fra 1967 gikk han inn i fylkestannlegeordningen. Der fikk han i 1984 tittel av overtannlege, og ble værende i den offentlige tannhelsetjenesten til han pensjonerte seg i 1998.

En mangfoldig akademiker

Innenfor sitt eget fagfelt tok Kai Hunstadbråten i 1970 lisensiatgraden med en avhandling om norsk odontologis historie i perioden 1800 til 1875. I 1983 tok han også Dr.odont.-graden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen Tenner og tannverk i norsk folketro.

Han var dessuten en pådriver for å bevare og senere utvikle Blaafarveværket til den attraksjonen det er blitt i dag, med museum og gallerivirksomhet. Hele anlegget var svært forfallent, og hadde det ikke vært for et stort lokalt engasjement ville hele industrihistorien ha forsvunnet. Og uten Hunstadbråtens innsats var det hele kanskje aldri blitt noe av. Stedet lå ham på hjertet og han satt i en årrekke i stiftelsens styre.

Kai Hunstadbråten ivret også sterkt for språkrøkt og for å ta vare på dialekten i Modum. Også på dette feltet viste han seg som en dyktig fagmann og ekte lingvist. Hans bok om Modummålet ble utgitt av Målførearkivet ved Universitetet i Oslo, og kom senere i en ny, sterkt utvidet utgave.

Kai Hunstadbråten var med i redaksjonen av årsskriftet Gamle Modum, og mottok i 1996 Modum kommunes kulturpris.

Pensjonisttilværelsen

Ved nådde 67 år pensjonerte Kai Hunstadbråten seg, og så frem til å bruke mer tid til historiske sysler på Riksarkivet og på Statsarkivet i Oslo. Dessverre gikk det dårlig med helsen. Alt han hadde gledet seg til å fordype seg i og utføre av nye forskningsoppgaver fortonet seg som en plage. Han resignerte og fikk ikke oppleve mer enn tre år av den etterlengtede pensjonisttilværelsen.

Bibliografi

• 1966: Jakob Andreas Samuelsen: Folkeminne frå Modum. Tilrettelagt av Kai Hunstadbråten. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 97. Oslo: Universitetsforlaget.
• 1970: Tannleger i trekvart århundre. Norsk odontologi 1800-1875. [Lic. odont.-avhandling]. Vikersund: Caspersens trykkeri.
• 1973: Modumsmålet. Norsk Målførearkiv. Universitetet i Oslo.
• 1979a: Odontologiens utvikling [Bokmål]. Folkets brevskole. Norsk kommuneforbund. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-26786-5
• 1979b: Utviklinga av odontologien [Nynorsk]. Folkets brevskole. Norsk kommuneforbund. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-26930-2
• 1986: Tenner og tannverk i norsk folketro. [Dr. odont.-avhandling]. Det norske medicinske Selskab. Oslo. ISBN 82-991164-0-6
• 1991: Jakob Andreas Samuelsen. Moinger og andre følk. [Revidert og utvidet.] Espa: Lokalhistorisk Forlag. ISBN 82-7404-044-7
• 1994: Modumsmålet. Gammalt moingsmål. 2. utg. Espa: Lokalhistorisk forlag. ISBN 978-82-74040-88-5
• 1997: Blaafarveværket – bergverk, mennesker og miljø. Drammen: Brakar. ISBN 82-91263-05-1
• 2005 sm. m. Thure Lund: Læreren som var mer enn en lærer. Om Jacob Andreas Samuelsens virke i Modum. Modum kommune. Modum. ISBN 82-99299-13-6

Nekrologer

• Kristian Linnerud: «Minneord. Kai Hunstadbråten». Bygdeposten nr. 76. Lørdag 7. juli 2001, s. 18. [1]
• Øivind Larsen: Kai Hunstadbråten [nekrolog]. Aftenposten nr. 310. Onsdag 11. juli 2001, s. 17. Aftenposten