Jacques Renard
Jacques Renard opprinnelig Jacob Kramer (født 21. juli 1902 i Magdeburg i Tyskland, død 19. mars 1980 i Nice) var en fransk offiser. Under andre verdenskrig utmerket han seg i slaget om Narvik og ble tildelt det norske Krigskorset for sin innsats.
| Jacques Renard | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 21. juli 1902[1] Magdeburg | ||
| Død | 19. mars 1980[1] (77 år) Nice | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Krigskorset Medlem av Frigjøringsordenen Storoffiser av Æreslegionen | ||
| Militær grad | Oberst | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Liv og virke rediger
Renard var født i Tyskland, men gikk i 1920 inn i Fremmedlegionen og ble i 1931 fransk statsborger. Han tjenestegjorde med Fremmedlegionen i Marokko og Algerie og steg i gradene til han i 1938 ble sekondløytnant.[2]
Etter at Tyskland angrep Norge 9. april 1940 ble Renards avdeling sendt nordover med det franske ekspedisjonskorpset. I slaget om Narvik utmerket han seg: «Pelotonchef helt å stole på med usedvanlig koldblodighet og mot. Den 13. mai 1940 under landsetning under kamp ved Bjerkvik førte han sin peloton til angrep under en særlig heftig ild. Nåde sine successive mål uten tap og på et minimum av tid. Var hele dagen et storartet eksempel for sine folk. Tok deretter kommandoen over 13de halvbrigades forbindelsessystem, og opnådde straks ved sin viljekraft og tekniske dyktighet en usedvanlig effektivitet.»[3] På grunnlag av denne innstillingen ble han i norsk statsråd 20. mars 1942 tildelt Krigskorset.
Etter at de allierte styrkene i juni 1940 ble evakuert fra Norge sluttet Renard seg til De frie franske styrker under general Charles de Gaulles ledelse.[2] Han ble der først sjef for de frie franskes 1. signalkompani. I september 1940 ble han sendt til Vest-Afrika der han deltok i slaget om Dakar. Deretter kom han til Gabon. I februar til mars 1941 kjempet han mot italienerne i Eritrea, for senere samme år å tjenestegjøre i Palestina og Syria. Våren 1942 kjempet han i Libya. Under kampene ved Bir Hakeim i mai-juni 1942 ble han skadet i foten og i ansiktet. Foten måtte amputeres og han gikk i februar 1943 ut av stridstjeneste. I 1944 ble han overført til etterretningen. Etter frigjøringen av Korsika ble han etterretningssjef der.
I mars 1945 ble han bataljonssjef og sendt til Tyskland der han tjenestegjorde til 1950.[2]
Renard ble i 1952 oberstløytnant og avsluttet sin karriere i juli 1958.[2]
Utmerkelser rediger
Renard var høyt dekorert. Han var medlem av Frigjøringsordenen, storoffiser av Æreslegionen og kommandør av den marokkanske Alaouite-ordenen.[2] Renard mottok Médaille militaire, Croix de guerre 1939–1945, Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures, samt en rekke andre medaljer.[2]
Referanser rediger
Kilder rediger
- Biografi fra Frigjøringsordenens nettsted