Jacques Derrida

Jacques Derrida
Derrida-by-Pablo-Secca.jpg
FødtJacques Derrida
15. juli 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
El BiarRediger på Wikidata
Død9. oktober 2004[2]Rediger på Wikidata (74 år)
ParisRediger på Wikidata
Gravlagt Ris-OrangisRediger på Wikidata
Ektefelle Marguerite Derrida (19572004)Rediger på Wikidata
Barn Daniel Agacinski, Pierre AlfériRediger på Wikidata
Utdannet ved École normale supérieure, Harvard University, Université Panthéon-Sorbonne (–1980)[5], Faculté des lettres de Paris, Lycée Louis-le-GrandRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filosof, litteraturkritiker, universitetslærer, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser Theodor-W.-Adorno-prisen (2001), Harry Oppenheimer Fellowship Award (2008)Rediger på Wikidata
Æra1900-tallets filosofi
RegionVestlig filosofi
HovedinteresserSpråkfilosofi · litterær teori · etikk · ontologi
IdeerDekonstruksjon
Påvirket avMartin Heidegger, Platon, James Joyce, Friedrich Nietzsche, Ferdinand de Saussure, Emmanuel Lévinas, Sigmund Freud, Edmund Husserl, Jean-Jacques Rousseau, Karl Marx, Claude Lévi-Strauss, Georg Wilhelm Friedrich Hegel
Påvirket hvemFoucault · de Man · Stiegler · Nancy · Spivak etc

Jacques Derrida (født Jackie Élie Derrida 15. juli 1930 i El Biar ved Alger,[6][7] død 9. oktober 2004 i Paris) var en fransk filosof og forfatter. Han er best kjent for utviklingen av en form for semiotisk analyse kjent som dekonstruksjon. Han er en av de fremste figurer tilknyttet poststrukturalisme og postmoderne filosofi.[8][9][10] Hans mest kjente verk er De la grammatologie.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Jacques Derrida kom fra Fransk Algerie og var født av fransk-jødiske (sefardiske) foreldre. På grunn av en forordning gitt av Vichyregimet fikk han ikke gå på skole, siden kvoten for jødiske elever var blitt senket fra 14 til 7 prosent.

Fra 1949 bodde han i Frankrike, og studerte der ved Lycée Louis-le-Grand i Paris, og fra 1952 til 1954 ved École Normale Supérieure, der han besøkte forelesninger av Louis Althusser og ble venn med Pierre Bourdieu. I 1956 fikk han studiestipend for et opphold ved Harvard University.

Under militærtjenesten (fra 1957 til 1959) underviste han i engelsk og fransk i Algerie, som fortsatt hørte til Frankrike. Fra 1960 til 1964 var han vitenskapelig assistent ved Sorbonne.

Akademisk virkeRediger

I løpet av sin karriere utga Derrida over 40 bøker, sammen med hundrevis av essayer, artikler, og offentlige presentasjoner. Han utøvet en betydelig innflytelse på humanistiske og samfunnsvitenskaper, i tillegg til filosofi, litteratur og jus,[11][12] antropologi,[13] historiografi,[14] lingvistikk,[15] psykoanalyse, politisk teori, feminisme, og queer-teori.

Hans verker har fortsatt betydelig innflytelse i de akademiske miljøer i Europa, og i andre land hvor kontinental filosofi er gjeldende, særlig i diskusjoner omkring ontologi, erkjennelseslære, etikk, estetikk, hermeneutikk og språkfilosofi. Jacques Derridas arbeid har også — i form av såkalt dekonstruktivisme — påvirket arkitektur, musikk,[16] kunst,[17] og kunstkritikk.[18] Det er sagt at Derrida har «etterlatt seg en arv som 'opphavet' til dekonstruksjon».[19]

Særlig i senere skrifter tok han hyppig opp etiske og politiske temaer. Disse skriftene har påvirket ulike aktivister og politiske bevegelser.[20] Derrida ble en velkjent og innflytelsesrik offentlig person, samtidig som hans tilnærming til filosofi og den notoriske vanskeligheten i å trenge inn i hans verker gjorde ham til en kontroversiell figur.[21][22]

EkteskapRediger

I 1957 giftet han seg med psykoanalytikeren Marguerite Aucouturier (1932-2020).

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Jacques Derrida, biography/Jacques-Derrida
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  3. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11899710z
  4. ^ Indiana Philosophy Ontology Project, 9. okt. 2017, Jacques Derrida, thinker/2903
  5. ^ http://www.sudoc.fr/046771506
  6. ^ Redaksjonen. «Jacques Derrida» (engelsk). Encyclopædia Britannica. 
  7. ^ Peeters, Benoît (2012): Derrida: A Biography. Polity. s. 12–13. Se også Bennington, Geoffrey (1993): Jacques Derrida. The, University of Chicago Press. p. 325.
  8. ^ Bensmaïa, Réda (2005): «Poststructuralism» i: Kritzman, s. 92–93
  9. ^ Poster (1988), s. 5–6
  10. ^ Leitch, Vincent B. (1996): Postmodernism: Local Effects, Global Flows, SUNY Series in Postmodern Culture, Albany, NY: State University of New York Press,), s. 27.
  11. ^ Derrida, Jacques (1992): «Force of Law». Deconstruction and the Possibility of Justice. overs. Mary Quaintance, red., Drucilla Cornell, Michael Rosenfeld, & David Gray Carlson (1. utg.). New York: Routledge. ISBN 0810103974. s. 3–67
  12. ^ «Critical Legal Studies Movement», The Bridge
  13. ^ Morris, Rosalind C. (2007): «Legacies of Derrida: Anthropology» i: Annual Review of Anthropology, Volume 36, s. 355–389
  14. ^ Deconstructing History, 1997 (2. utg. Edn. Routledge, 2006)
  15. ^ Busch, Brigitt (2012): «Linguistic Repertoire Revisited». Applied Linguistics (Oxford: Oxford University Press).
  16. ^ Encounter, Gerd Zacher (2002): Deconstruction in Music - The Jacques Derrida, Rotterdam, The Netherlands
  17. ^ E.g., «Doris Salcedo», Phaidon (2004), «Hans Haacke», Phaidon (2000)
  18. ^ Foster, Hal (1996): The return of the real, October - MIT Press; Thierry de (1996): Kant after Duchamp, Duve, October - MIT Press; Buchloh, Benjamin H.D. (2010): Neo-Avantgarde and Cultural Industry - Essays on European and American Art from 1955 to 1975, October - MIT Press; Krauss, Rosalind E. (2010): Perpetual Inventory, October - MIT Press
  19. ^ Calcagno, Antonio (Mars 2009): «Foucault and Derrida: The Question of Empowering and Disempowering the Author» i: Human Studies 32 (1), s. 33–51. doi:10.1007/s10746-009-9108-2.
  20. ^ Kandell, Jonathan (10. oktober 2004): «Jacques Derrida, Abstruse Theorist, Dies at 74»
  21. ^ «Jacques Derrida». Stanford Encyclopedia of Philosophy. 22. november 2006.
  22. ^ «Jacques Derrida The Last Interview» Arkivert 5. mars 2009 hos Wayback Machine. (PDF), mai 2003.

Eksterne lenkerRediger