Jacob Kielland Sømme

Jacob Kielland Sømme (født 2. mai 1862 i Stavanger, død 19. juli 1940 i Moss) var en norsk billedkunstner.[7]

Jacob Kielland Sømme
Født2. mai 1862[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stavanger
Død19. juli 1940[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (78 år)
Moss
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
EktefelleLili Schlytter (18881901)
FarJacob Jørgen Kastrup Sømme
BarnGrete Schou
NasjonalitetNorge

Jacob Sømme malt av Michael Ancher i 1887[6]
Alkemuggen ble produsert i flere størrelser. På bildet: Den minste; ca. 9,5 cm høy

Etter examen artium ved Kongsgård skole i Stavanger i 1881[8], studerte han i München 1882-85, ved Académie Colarossi i Paris 1885-87, i København 1890-92, og i Roma 1894-95. I hjemlandet bosatte han seg 1900 i Kristiania, en periode i Hølen og i 1905 på Jeløya i Moss.

Han malte sommerlige idyller, bilder fra området hvor han bodde, en rekke barneportretter og han illustrerte bøker. Sømme tegnet også en alkemugge som Egersund fajansefabrikk produserte i mange år.

Hans far var byens konsul Jacob Jørgen Kastrup Sømme (1817–93), og fetter av Alexander Kielland, Kitty Kielland og Valentin Kielland. Svogeren var Gerhard Gran. Han var onkel til politikeren Axel Sømme og svigerfar til Christian Julius Schou.

Referanser rediger

  1. ^ Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00172063, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Jacob_Sømme, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Jacob_Kielland_Sømme, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Kunstindeks Danmark, oppført som Jacob Sømme, Kunstindeks Danmark kunstner ID 4103, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ KulturNav, KulturNav-ID 699fa8af-dcf7-459c-ac27-5ae665c9e4df, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ https://nkl.snl.no/Jacob_Kielland_S%C3%B8mme
  7. ^ (no) «Jacob Kielland Sømme» i Store norske leksikon
  8. ^ Stavanger Aftenblad: "Seks tok artium fra Kongsgård i 1881", 3. september 1981 s.20.