Jānis Cakuls
Jānis Cakuls (født 4. juli 1926 i Rudzāti i Latvia; død 26. februar 2022 i Riga) var en latvisk katolsk prelat og hjelpebiskop i Riga.
| Jānis Cakuls | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. juli 1926[1] Livani kommune | ||
| Død | 26. feb. 2022[1] (95 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1949–), katolsk biskop (1982–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Latvia | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerJānis Cakuls gikk på videregående skole i Aglona. Etter eksamen i 1944 ønsket han å begynne på presteseminaret i Riga. Men samme år ble han innkalt i hæren og måtte utsette ønsket om å studere. Den 16. april 1945 ble han såret. I 1946 kunne han begynne studiene ved det teologiske seminar i Riga.
Prest
redigerDen 18. september 1949 ble han ordinert til prest av den apostoliske administrator i Liepāja og hjelpebiskop i Riga, Pēteris Strods. Deretter var han kapellan i kirken St. Maria Magdalena i Riga, hvor han ble dekan i 1950.[2]
Koadjutor av Riga og Liepaja
redigerPave Johannes Paul II utnevnte ham til koadjutor apostolisk administrator av Riga og Liepāja og titulærbiskop av Tinista den 9. november 1982. Denne utnevnelsen ble tolket i det sovjetiskokkuperte Latvia som et tegn på at forfølgelsen av den katolske kirken ble lettet på av de sovjetiske myndighetene.[3]
Den apostoliske administrator i Riga, kardinal Julijans Vaivods, bispeviet ham den 11. desember samme år; medkonsekratorer var Kazimirs Duļbinskis, hjelpebiskop i Riga, og Valerijans Zondaks, hjelpebiskop i Riga og Liepāja.
Apostolisk administrator av Riga og Liepāja
redigerEtter kardinal Julijan Vaivods' død etterfulgte han ham som apostolisk administrator av Riga og Liepāja den 23. mai 1990.
Hjelpebiskop i Riga
redigerDen 8. mai 1991 ble han utnevnt til hjelpebiskop i Riga.
Han trakk seg fra sin stilling den 18. juni 1993.
Jānis Cakuls døde i Riga den 26. februar 2022 i en alder av 95 år.[2]
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
- Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
- Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
- Kardinal Paolo Marella (1895-1984) *1933
- Kardinal Julijans Vaivods (1895-1990) *1964
- Biskop Jānis Cakuls (1926-2022) *1982[4]
Referanser
rediger- ^ a b «Bishop Jānis Cakuls †», publisert i Catholic-Hierarchy.org, besøkt 22. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b „Mūžībā devies bīskaps Jānis Cakuls“. I: katolis.lv 26. februar 2022 (lettisk).
- ^ Ernest Milcent: Moscou permet à quatre évêques de se rende á Rome. I: L’Actualité religieuse dans le monde, Årg. 1983, Hefte 1, s. 26.
- ^ cakuls, lest 20. juni 2024